cover

Thank You

Diverse artister

CD (2004) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell rock / Post-rock / Math Rock / Ambient / Drone / Folk / Drømmepop / Elektropop

Spor:
Five Combs
The One
Jignauseum
Bell Jar
I Can't See Anything When I Close My Eyes (live)
The Long Spring
Eiderdaunen
Killing the Moonshine
Landlaked
And California
The Closer

Referanser:
American Analog Set
Cerberus Shoal
Mogwai
Slint
Tortoise
Aerial M
The For Carnation
Múm

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Takker!

Liten label har gitt ut stor musikk i åtte år. Nå feirer de sine 50 første utgivelser. Vel blåst!

Lille Temporary Residence har rukket å fylle 50 utgivelser! Og det må selvsagt markeres med et skikkelig lag, om enn noe forsinket. Thank You innholder 11 takkegaver fra noen av selskapets fremste hospitanter, som Explosions in the Sky, Sonna, Tarentel og The Halifax Pier. Alle bidragene er tidligere uutgitte, og de fleste er skrevet i anledning markeringen. Thank You har blitt en stilfull og dekkende hyllest til dette selskapet, som passende nok stadig beveger seg rundt på det amerikanske kontinentet (de flytter igjen i disse dager, nå fra Portland til Brooklyn).

Det mest slående når man hører gjestene plassert på denne måten er hvor delikate og imøtekommende de fleste egentlig fremstår. Invitasjonslisten er nok fremmed for de aller fleste, men dette er en passende mulighet til å skaffe seg en smakebit av en meny som ikke på noen måte bør virke skremmende. Gjennomgående stilarter er instrumental post-rock, eksperimentell elektronika og ambient drone/folk. Slint, Tortoise, Jim O'Rourke, Four Tet og Mogwai kan være noen forsøk på samlende referanser på en plate der særlig lyden av scenene i Louisville, Austin og Chicago møtes. Men også med et par europeiske venner (Fridge og Kammerflimmer Kollektief).

Vokalen er stort sett fraværende, og nesten alle berører sin instrumenter med omhu og en forsiktig tilnærming, enten det er i et tradisjonelt rockformat eller med mer elektronisk hjelp. Platen åpner derfor passende nok forsiktig og drømmende, med Fridges varsomme elektroniske klanger og Howard Hellos vevre akustiske visesang. Først halvveis ut i Kilowatthours' sedate Jignauseum kommer det inn sterkere gitarer bak i lydbildet, en oppbygning også Tarentel bruker på sin Bell Jar. Rumah Sakit røsker litt opp i den søvnige åpningen, og med sitt voldsomme liveopptak sprekker de noen av ballongene som har fått sveve i fred så langt. De etterfølges av Explosions in the Sky i kjent bølgende stil, dog med mer vekt på Sky enn Explosions denne gangen. Med sin The Long Spring blir de stående noe skuffende bleke tilbake. Da er tyske Kammerflimmer Kollektief å foretrekke. De søker mer inn mot minimalistisk elektro og ambient støy (Jan Jelinek, Pole), og skrur noen merkverdige lyder på nydelige Eiderdaunen. Mer beats blir det på enmannsprosjektet til Xian Hawkins (som har spilt med The Silver Apples); Sybarite. Killing the Moonshine skiller seg positivt ut. En annen mann med lang erfaring er Tim Furnish, som nå driver Louisvilles ny-krautprosjekt Parlour. Landlaked har et orgelstyrt og suggererende driv med huggende gitarriff. Halifax Pier er blant selskapets mest konvensjonelle i uttrykket, de spiller og synger både stillferdig og langsomt en form for tristessebasert kammerfolk. Det har vært stille rundt dette bandet en stund nå, så det er godt å høre de fremdeles eksisterer. And California kunne vært en passende avrunding, men så viser det seg at platens lengste spor fremføres av Sonna. The Closer er 9 minutter i sakte film, en låt som langsomt legger fra land og flyter inn i horisonten med et ærbødig takk og farvel til bursdagsbarnet.

Merk også at presangen er pent pakket inn som en 24-siders bok, med flotte illustrasjoner som følger hvert bidrag og med littegrann info om deltagerne på spleiselaget.

Temporary har alltid vært et frisinnet selskap som ikke har holdt seg strengt til en genre. Senere utgivelser med riddermetal-bandet Nightfist og den ambiente pianoplaten til Eluvium er bare to eksempler på det. For ytterligere nytelse og nærmere utforskning våger jeg meg frempå med disse anbefalingene som en starter. I tilfeldig rekkefølge:

1. Explosions in the Sky: The Earth is Not a Cold Dead Place og Those Who Tell the Truth... (voldsom og vakker instrumental-rock, Godspeed for de følsomme) 2003/2001
2. Sonna: Smile and the World Smiles With You (vevende toner før og etter klimaks) 2002
3. The Anomoanon: Asleep Many Years in the Woods (eller skal vi si backwoods, det er tross alt familien Oldham som står bak) 2002
4. Parlour: Googler (leken post-rock/krautrock med elektronisk touch) 2002
5. Cerberus Shoal: Mr. Boy Dog (krevende, men givende improv-kunst) 2002
6. Rumah Sakit: Obscured by Clowns (krysning av Tortoise, 70-talls prog og frijazz med et åpent sinn) 2002
7. The Halifax Pier: s/t (langsomt, trist... og himmelsk vakkert) 2000
For ikke å forglemme artister som Lazarus, Cex og nevnte Eluvium som ikke ble invitert med denne gangen.

Uansett, Temporary: Takk for de 50 - og lykke til med de 50 neste. Hvor enn i verden dere residerer.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

(Rune Grammofon)

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere:

Tinariwen - Amassakoul
Kullrusk - spring spring spring spring spring