cover

Uruena

Alessandra Rombolá

CD (2005) - Sillón / Sofa

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Stiler:
Fri-improvisasjon

Spor:
Nueza
Nisopo
Dulcamara
Amapola
Quejico
Jazmin

Referanser:
Mats Gustafsson

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Improvisert tombola

Sillon 2, og et skritt videre i samme retning for selskapet.

Italienske Alessandra Rombola er andre utgivelse i SOFA/Sillons serie, som i første rekke presenterer europeiske improvisasjonsmusikere. Rombola er basert i Sillons Madrid, men dette albumet er spilt inn i en kirke i byen Uruena, som har gitt Rombolas debut sitt navn.

Hennes instrument er diverse fløyter, kan vi lese på omslaget, men hun bruker stemmen i like stor grad som hun puster inn i fløyten på konvensjonell måte. Det gir lydene en stor grad av variasjon i lydomfanget; Rombola springer fra nær gutturale grynt, via smatteteknikker, til lettere gjenkjennlige fløytetoner. Klaffene på instrumentet spiller også en rolle her, og gir noen ganger musikken et perkussivt tilsnitt.

Pierre Olivier-Boulant står bak opptaket på dette Sillon-albumet også, og Uruena gir den samme følelsen av å foholde seg fritt og svevende i kirkerommet som på Sillon-forgjengeren til Michel Doneda, Solo Las Planques.

Rombola viser dog fram et større register og større variasjon i lydene som blir framkalt enn Doneda, uten at det er mulig å umiddelbart kalle Rombola for en mer spennende artist. Det er tross alt snakk to enkeltstående album, og man trenger et større grunnlag å uttale seg på for å trekke den type slutninger. Men Rombola virker mer utadvendt, og den spenningen og undringen jeg savnet i min egen respones på Donedas utgivelse finnes på Uruena. Er dette virkelig fløytelyder?

Superlativene sitter løsere her, men panegyrisk kan jeg ikke tillate meg å bli. Selv om musikken til Rombola delvis spiller på primale strenger, og en råhet i motsetning til Donedas raffinement, ligger Uruena spenningen fremdeles i størst grad på det intellektuelle planet. Her kan man argumentere mot til man blir grønn, men Uruena er heller ikke så fengende som fri, kreativ, improvisert musikk kan være i sine beste øyeblikk. Men et godt og interessant album er det defintivt.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Aphex Twin - 26 Mixes For Cash

(Warp)

Til ikke å være en best of-samler, er denne platen farlig nær å være det allikevel. Ren Aphex Twin-magi som både overrasker og overbeviser.

Flere:

Broken Records - Until the Earth Begins to Part
M.I.A. - Maya