Okonokos

My Morning Jacket

2 x CD (2006) - Ato / RCA / Sony/BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Rust Never Sleeps

Kentuckys tøffeste gir dobbelplaster på såret for Oslokonserten de måtte avlyse.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook05.10.2006

Okonokos er en skikkelig dokumentasjon av livebandet My Morning Jacket. Etter en bunke studioskiver, der de fleste har blitt stående igjen som sine respektive års bedre, har de i hvert fall nok materiale å velge fra. Her er to timer i selskap med sørstatsbandet, med timinutterne Dondante og Steam Engine blant tyngdepunktene.

Deres hittil siste plate Z (2005) innebar en liten kursdreining bort fra de mest storslåtte sirupsballadene og den solide eikerocken de tømret fast med sine tre-fire første plater. På Okonokos merkes ikke dette i særlig grad, for her er det først og fremst rockdelen av MMJ som dyrkes, og da særlig av typen de meislet på mesterlige It Still Moves fra 2003, hvor mange av låtene på repertoaret er hentet fra. Det er ikke meg imot i hvert fall!

My Morning Jacket står frem som et solid liveband, som passer minst like godt på store scener som trange rockklubber, som for å gi låtene og ikke minst vokalist Jim James skikkelig med albuerom. De nærmer seg flere steder episke kvaliteter med sin gitarrock, og det er ikke unaturlig å trekke tankene tilbake til Neil Young & Crazy Horse cirka 1979. Når det gjelder fabelakige James merkes det at han på scenen ikke helt klarer å nå de samme høyder som et studio kan tilrettelegge, både i klang og tone, og han skjærer litt for ofte ut i skrik der han egentlig burde løftet låten ytterligere.

Selve låtmaterialet er ypperlig, og knippet fra Z taper ikke på den litt tøffere behandlingen de her gis. Men kvintetten viser seg ikke som et meget eksperimentelt liveband, og evner ikke å ta oss med på uoppdagede steder i løpet av disse to timene. De serverer rett og slett ganske streite, høylydte versjoner der de saftigste balladene er utelatt (Golden er heldigvis med), men med kvaliteten som ligger i bunn er det ikke så mye å rive seg i håret av.

Lydkvaliteten er god og utgivelsen er fin, selv om det fyldige innleggsheftet stort sett består av tøysete minneord over hver enkelt. Alle døde de 27 år gamle, slik som rockere flest, alle med en karriere av mer gastronomiske kvaliteter, viser det seg.

Okonokos er et selvsagt valg for alle som liker dette bandet. For nybegynnere anbefales nok et par av studioalbumene først. Senere i år kommer det også en DVD-versjon av opptaket. Det kan bli heftige greier, og ikke minst delikat for øynene. Den skogkledde scenebekledningen ser veldig stilfull ut, og med bilder til kommer vi enda nærmere virkeligheten. For det er klart, aller best hadde det vært å selv stått blant publikum når de river ivei med Run Thru, Dancefloors, Mageetah eller O Is the One That Is Real. Det er særlig under slike partier det bør være klart en gang for alle, slik vi har forsøkt å melde fra om lenge her på groove: My Morning Jacket har vokst fra å være et dyktig undergrunnsband til å bli blant USAs store rocklokomotiv for det 21. århundre.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: