Creole Moon

Dr. John

CD (2001) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Helsebringende fra Dr. John

Gammeldoktorn blander magisk medisin av latino, jazz, funk, blues og R&B.

Av Fredrik Eriksen

Del på Facebook12.02.2002

Malcolm "Mac" Rebennack var en av få hvite som klarte å bryte gjennom i R&R-bluesmiljøet på midten av sekstitallet i New Orleans. Da flower-power innflytelsen begynte å spre seg mot slutten av tiåret fant Rebennack sin egen kur. Han oppfant Dr. John, og kuren bestod i eksperimentelle innslag der både voodoo og mystikk stod sentralt. Mikset med små doser R&B slo dette godt an i kretser der kulten rundt sentralstimulerende midler sto i sentrum. Debutplata Gris Gris fra 1968 er fortsatt artig å lytte til, i skarp kontrast til en del lettere psykedelia fra samme epoke. Han ga ut ytterligere tre skiver i samme stil, men allerede i første halvdel av 70-tallet beveget han seg tilbake til R&B-konseptet han fortsatt var fortrolig med, dog uten helt å forlate de mystiske sværer. Gjennom de siste 30 år har Dr. John jevnlig kommet med album som alltid har vist en eminent musiker, men med varierende musikalsk gehalt både innholdsmessig og kvalitetsmessig. I tillegg har han medvirket på et utall plater av andre artister.

Her foreligger hans siste album Creole Moon. Som man forstår beveger den over seksti år gamle mannen seg tilbake til sin tidligste periode i New Orleans. R&B i bånn for et utall musikalske utrykk. Her har vi latino rytmer, sigøyner-inspirert musikk, jazz i forskjellige varianter, rock, funk og blues. Det hele er gjort med en autoritet og selvfølgelighet som man må ha Dr. Johns musikalske erfraing for å klare.

Denne plata er tidvis usannsynlig fengende. Dr. John har et funky sug i de fleste av låtene og sammen med hans eminente bruk av tangentene blir dette svært hørbart. I tillegg legger bassist David Barard ut festlige føringer og overganger som får resten av ensemblet til å yte sitt ytterste. Suverent!

Mac Rebennack har selv produsert skiva. Og i denne sammenheng er det selvfølgelig ingen ulempe at han har klart å samle sammen topp musikere på samtlige områder. Heldigvis har Dr. John lang nok erfaring til å unngå at disse spiller følelsesløst og kaldt. Han har gjort lyden klar og presis, og til tross det mangslugne musikalske uttrykket klarer han å skape et helhetlig og stramt lydbilde. Musikken kunne definitivt innby til lange låter som ikke kommer noen vei, men det er unngått her. De er stramme og fokuserte, men ikke forutsigbare.

Er det så intet negativt å melde om dette albumet? Knapt, selv coveret er bra og det konnoterer rytmisk mystikk og har et vell av informasjon.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: