No Comprendo

Khan

CD (2001) - Matador / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En rastløs sjel

Eksperimentell elektronika der omstendighetene rundt innspillingene er mer originale enn musikken.

Av Kåre Jensen

Del på Facebook12.10.2001

Med en finsk mor og en tyrkisk far, oppvokst i Tyskland og nå med base i New York, har elektronika-produsenten Khan blitt en rastløs sjel - han har laget musikk innen en masse stilarter, under flere forskjellige pseudonymer, og med en rekke forskjellige samarbeidspartnere. På No Comprendo har han komponert og laget all musikken selv, og invitert sine favorittvokalister til å bidra med tekst og vokal. Listen med vokalister er ganske imponerende, han har fått med blant andre Jon Spencer, Diamanda Galas, Julee Cruise og Kid Kongo Powers fra The Bad Seeds og The Cramps.

Khan har skrevet de forskjellige låtene med hver enkelt vokalist i tankene, dermed blir det et mildt sagt variert resultat, platen spriker i alle retninger. Fra 60-talls filmmusikk-inspirert elektronika med Stereo Totals Francoise Cactus, til seig blues med Andre Williams og Morricone-aktig western-gitar i avslutningssporet. Fellesnevneren i plata skal etter Khans utsagn være det å være en turist i verden. Khan har alltid følt seg som en turist, aldri helt hørt hjemme noe sted, alltid følt seg som en outsider, og det er den følelsen denne platen med sine mange forskjellige samarbeidspartnere skal være et uttrykk for.

Ifølge presseskrivet skal de to kjempende hanene på coveret symbolisere møtet mellom Khan og vokalistene. Tanken er at musikken blir til i møte mellom forskjellige artister, og resultatet skal ha samme intensitet som i kampen mellom to kjempende haner. Slik har det dessverre ikke blitt. Musikken får ofte et uferdig jam-aktig preg, og mangler intensitet. I tillegg er låtene rett og slett for svake. Khans gitar- og bassinfiserte elektronika er ikke spennende nok i seg selv, og vokalistene gjør stort sett en svakere jobb på No Comprendo enn i sin opprinnelige kontekst. Eksempelvis blir Jon Spencers tøffe Elvis-hulking redusert til hul staffasje når hans Blues Explosion er byttet ut med Khans monotone keyboard og bass-rumling. Den eneste som klarer å skape den intensiteten som tydeligvis er etterstrebet, er Diamanda Galas, som med sin imponerende stemme og ordløse dystre dødsralling, skaper en skummel og ubehaglig stemning av Khans musikalske materiale.

Selv om Khan egentlig er en dyktig produsent og utøver innen alt fra ambient til techno, og selv om han har fått med seg mange flinke vokalister, har altså resultatet blitt overraskende svakt. Sjekk heller ut platen Passport fra 2000, som samler noen av de beste sporene fra Khans mange plater under forskjellige alias.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: