cover

Is All Over... the Map

Giant Sand

CD (2004) - Thrill Jockey / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ørkenrock / Americana / Crooner

Spor:
Classico
NYC of Time
Remote
Flying Around the Sun at Remarkable Speed
Cracklin Water
Rag
Muss
Drab
Fool
Les Forçats Innocents
Napoli
Hood (View From a Heidelburg Hotel)
A Classico Reprise
Anarchistic Bolshevistic Cowboy Bundle
Ploy

Referanser:
Tom Waits
Neil Young
Bob Dylan
Johnny Cash

Vis flere data

Se også:
Chore of Enchantment - Giant Sand (2000)
The Love Songs - Giant Sand (1988)
Cover Magazine - Giant Sand (2002)
The Official Bootleg Series Volume 5: Too Many Spare Parts In the Yard Too Close at Hand - Giant Sand (2003)
The Official Bootleg Series Volume 4: Infiltration of Dreams (live) - Giant Sand (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Anarchistic Bolshevistic Cowboy Bundle - & then some...

Napoli, New York City, Heidelberg, Tucson, Århus... Giant Sand strekker seg over hele kartet.

Se godt etter. De har alltid vært der på kartet, gjemt bak store navn og lysende stjerner. På 80-tallet, sammen med den amerikanske gitarrocken (Dream Syndicate, REM, Green On Red), på 90-tallet, da alt.country ble et begrep (Jayhawks, Uncle Tupelo), og i det nye årtusen som ser en oppblomstring av nok en generasjon artister som går langs ulendte kjerreveier. Giant Sand har alltid vært der, men de har også alltid stått på utsiden, et slags organisk familieselskap som har fått holde på i fred der nede i ørkenen. Pater Familias Howe Gelb har gjennom årene utviklet en stil som er helt hans egen, et klart definert uttrykk av rufsete ørkenrock, psykedelisk country, pianojazz og crooner/lounge som er lett gjenkjennelig. Han slipper skiver med et tempo som undertegnede knapt nok makter å følge opp, offisielle eller halvoffisielle, solo eller med band. Når det er sagt, er dette faktisk Giant Sands første reelle studioskive siden Chore of Enchantment (2000), og Gelb viser seg igjen som en artist som aldri har brydd seg særlig med andres kart og veibeskrivelser, men som alltid har tegnet sine egne og fulgt disse. So, what else is new?

Det mest spennende med Is All Over... the Map var for meg hvordan den nye rytmeseksjonen ville fungere, siden Convertino & Burns nå er ute på egne veier. Deres løse, jazzige bass/trommekomp var med på å definere Giant Sand siden tidlig 90-tall. Nå har Gelb fått med seg nye kompanjonger, og selv om Thøger T. Lund (bass) og Peter Dombernowsky (trommer) ikke akkurat tangerer J&J, så videreføres deres rolle med naturlig autoritet. Omstruktureringen er omtrent umerkelig, og det er nesten komisk å se bildet av Lund på baksiden av platen lene seg over ståbassen, nærmest identisk med Joey Burns på bakcoveret til Center of the Universe! Giant Sand er uansett ensbetydende med Howe Gelb, men det er som om det nye blodet har tilført ny glød til en artist som for alvor så ut til å bevege seg inn i de røykfylte salongers sene nattetimer.

Is All Over... the Map innebærer altså ikke en radikal retningsendring i forhold til det man kunne forvente når det gjelder fenomenet Giant Sand. Platen innholder elementer som de har dyrket siden midten av 80-tallet og frem til i dag; en smeltedigel av stilarter som har blitt stadig mer mangfoldig. Noen vil sikkert hevde for sprikende, og savne det mer låtorienterte fra de tidlige platene, men progresjonen er lett å følge. Her er det dessuten en fin likevekt mellom det vi kjenner som bandet Giant Sand og soloartisten Howe Gelb. Selv om de virkelige klassiske låtene egentlig glimrer med sitt fravær (nuvel, vi har NYC of Time og Classico, selvsagt), føres platen med en stødig hånd av en mann som ikke lenger trenger se opp til Dylan, Waits eller Young - han har blitt en av dem.

Gelb nærmer seg raskt de 50, og har en stemme som minner mer og mer om en gammel gyngestol, den knirker og gynger mot solide gulvplanker, og gir trang til å krype oppi som for å høre bestefars gode historier. Som alltid har han en flokk venner rundt seg; i aften besøk av blant andre Vic Chesnutt & Henriette Sennenvaldt (Under Byen), Scout Niblett, John Parish (som har sørget for en varm produksjon) og begge sine to døtre. Et godt eksempel på noe av hva Giant Sand står for kan vi finne her: Eldstedatteren Indiosa leder an på sandifiseringen av Anarchy in the UK, her titulert Anarchistic Bolshevistic Cowboy Bundle, som er ett minutt skramlende punk, før Gelbern kommer inn fra siden med kassegitaren og Waylon & Willies Mama, Don't Let Your Babies Grow Up to Be Cowboys, "cowboys" for anledningen byttet ut med "Tolstoys." Hvem andre kunne gjort noe lignende?

Åpningen på denne platen viser dessuten en mer gitarorientert Gelb enn på lenge, balansen mellom pianocrooneren og de overstyrte gitarene fungerer særlig godt på Classico og NYC of Time, men utover på platen tar det av i flere retninger over hele kartet. Det kan være Crazy Horse-aktig gitartyngde (Remote), tschukka-tschukka countryrock (Muss, Fool), saloon-ragtime (Rag), pianodrodlinger (Drab, Ploy), fransk chanson (Les Forçats Innocents), ørkenpoesi (Napoli), eller akustisk og avslørende intimt om sviktende "brotherhood" (Hood). To tidligere utgitte låter er spilt inn på nytt, også en typisk Gelb-handling, ingenting er stivnet i en bestemt, ferdig form. Her en nedstemt utgave av nydelige Cracklin' Water sammen med Marie Frank (først fremført på OP8s Slush (1997), da med Lisa Germano i den kvinnelige vokalrollen) mens bluesen Muss vel stammer fra hans cowboy alter-ego Blacky Ranchettes Still Lookin' Good (2003), den gang sunget i en bil langs landeveien sammen med Lambchops Kurt Wagner.

Konklusjon: Is All Over... the Map er ytterligere en strekning på den veien Howe Gelb har vandret på i mange år. En vei med svinger og humper, med krinkler og kroker, en vei på siden av hovedårene, en vei som ikke fører tilbake, men stadig frem, mot nye steder du ikke finner så lett på kartet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sade - Lovers Live

(Sony Music)

Sadie, Shady, Sadé, Said, Saidi - kjært barn har mange navn og ingen visste hvordan man uttalte det på 80-tallet.

Flere:

Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire
Richard Swift - Dressed Up for the Letdown