cover

Angel of the Morning

Chip Taylor & Carrie Rodriguez

CD-EP (2004) - Train Wreck / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Folk / Western swing / Hillbilly / Americana / Singer/songwriter

Spor:
Angel of the Morning
Laredo
Let's Leave This Town
Do Your Part
Don't Speak In English
We Come Up Shining
I Wasn't Born In Tennessee

Referanser:
Guy Clark
John Prine
Townes Van Zandt
Tom Russell
Jerry Jeff Walker

Vis flere data

Se også:
Red Dog Tracks - Chip Taylor & Carrie Rodriguez (2005)
Unglorious Hallelujah/Red Red Rose & Other Songs of Love, Pain & Destruction - Chip Taylor (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Revitalisert countrykjempe

Countryautoriteten Chip Taylor viser ungdommen hvordan det skal gjøres på liveopptak fra Blå, Oslo og The Cactus Cafe, Austin, Texas.

Det var en kjempe innenfor amerikansk countrytradisjon som besøkte Blå i Oslo, 1. mars 2004. Den myteomspunnede Chip Taylor (født 1944, og lillebror av skuespilleren Jon Voight), ble født og vokste opp i New York, men begynte tidlig å spille country. Etter å ha forsøkt seg som profesjonell golfspiller satset han for fullt på musikk, litt på egen hånd, men først og fremst som låtskriver for andre. Han samarbeidet blant annet med den sagnomsuste Chet Atkins, hovedmannen bak "The Nashville Sound" - en strømlinjeforming av country mot en mer konservativ og polert form som ble utviklet på 50-tallet som en reaksjon mot rock'n'roll. Taylor skrev i denne perioden en rekke sanger for countryartister, men han syslet også med rock'n'roll og spennet i hans talent illustreres av at så ulike artister som blant andre Frank Sinatra, Johnny Cash, Fats Domino, Janis Joplin, Chrissie Hynde, Jimi Hendrix, The Hollies, Bonnie Raitt og Linda Ronstadt har benyttet seg av sangene hans. Hans mest kjente sang noensinne, Wild Thing, ble en stor hit for The Troggs i 1966.

Fra 1982 begynte Taylor å livnære seg som profesjonell gambler og plukket ikke opp gitaren igjen før i 1995, visstnok for å synge for sin største fan, sin mor, som var blitt syk. Han ga ut noen plater før han i 2001 oppdaget den da 23 år gamle Carrie Luz Rodriguez på festivalen South by Southwest i Austin, Texas. Hun ble invitert med på konserter i Texas og på europaturne, og samarbeidet resulterte etter hvert i de to utmerkede utgivelsene Let's Leave This Town (2002) og The Trouble With Humans (2003). Foruten en nyinnspilling av tittelsporet inneholder minialbumet Angel of the Morning liveversjoner av fem låter fra disse studioalbumene, samt ytterligere ett liveopptak av en tidligere Taylor-komposisjon.

Både på Blå og på kaktuskaféen i Austin må publikum ha hatt det hyggelig. Taylor og Rodriguez tangerer et kledelig utvalg av de uttrykk den hvite, rurale folkemusikken i Nord-Amerika har å by på og lirer av seg dampende fin country med styrke og spilleglede. Country er et uttrykk som omfatter en rekke musikalske uttrykksformer, og det blir også vanskelig å skarpt definere Taylor og Rodriguez musikk innenfor denne hovedsjangeren. Man finner folk- og countryrøtter gjennom hele plata. Musikken inneholder for eksempel elementer av både western swing, bluegrass og blues, og på siste spor jodler Taylor til og med i beste tradisjon fra Jimmie Rodgers.

Tekstene er snekret godt sammen og handler i god countrytradisjon om kjærlighet med melankolske undertoner, ensomhet og lengsel etter noe bedre, men også om andre tema, ofte behandlet med humor. Taylor unngår å skli ut i klisjéer og skriver tekster med god klang og rytme som står fint til musikken, uten at det er tale om stor lyrikk. Det er Taylor som er låtskriver og han dominerer også lydbildet med munnspill og en autoritær og behagelig stemme. Han låter noe i nærheten av sin gode venn John Prine og kanskje Willie Nelson i enkelte partier. Rodriguez bidrar både med harmonier og solopartier på hver låt og har en fin stemme med god texas twang. Ingen av dem synger briljant, som Taylor synger selv på Laredo: "I ain't got no vibrato, baby, what I've got is some common sense", men stemmene står godt til hverandre og det låter friskt. Det blir nærmest en synergieffekt hvor stemmene løfter hverandre. Rodriguez spiller dessuten fele, et av de eldste instrumentene innenfor countrytradisjonen, og denne får god plass i lydbildet uten at den blir påtrengende. Rodriguez er klassisk utdannet på fiolin, og høres ut til å ha greid overgangen til fele helt fint.

Ellers har Taylor og Rodriguez gode musikere med seg. På Blå spiller de sammen med to flinke svensker, og i Austin har de med seg den store gitaristen John Platania som også har spilt sammen med blant andre Van Morrison og Bonnie Raitt. Samspillet sitter som et skudd og kjemien er god. Slik det kan være på gode liveopptak merker man den gode stemningen mellom musikerne på scenen. Lyden på opptakene er det også lite å utsette på.

I tillegg til liveopptakene inneholder minialbumet en makeløs versjon av Taylors nest mest kjente låt, Angel of the Morning, som flere artister har hatt en hit med. Her har Taylor tatt låten tilbake og viser at det er han som gjør den best sammen med et stjernelag på ulike instrumenter, blant annet steelgitarlegenden Lloyd Maines.

Taylor og Rodriguez har nå spilt både på Blå og på Mono i Oslo. Til de kommer tilbake er Angel of the Morning en fin liveplate å kose seg med. Den kan også være en god innfallsport til Chip Taylors musikk. Fans skaffer seg vel plata uansett.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.