Their Greatest Hits - The Record
2 x CD (2001) - Polydor / Universal 
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Pop
Stiler:
Easy Listening / Disco / Filmmusikk / Voksenpop / Softrock
Spor:
New York Mining Disaster
To Love Somebody
Holiday
Massachusetts
World
Words
I've Gotta Get A Message To You
I Started A Joke
First Of May
Saved By The Bell
Don't Forget To Remember
Lonely Days
How Can You Mend A Broken Heart
Run To Me
Jive Talkin'
Nights On Broadway
Fanny Be Tender
Love So Right
If I Can't Have You
Love Me
You Should Be Dancin'
Stayin' Alive
How Deep Is Your Love
Night Fever
More Than A Woman
Emotions
Too Much Heaven
Love You Inside Out
Guilty
Heartbreaker
Islands In The Stream
You Win Again
One
Secret Love
For Whom The Bells
Tolls
Alone
Immortality
This Is Where I Came In
Spicks and Specks
Se også:
This Is Where I Came In - Bee Gees (2001)
Pop-melodier som vil vare for alltid
Bee Gees har måtte tåle mange ydmykelser i sin tid, men nå anerkjenner stadig flere brødrene Gibbs bidrag til pophistorien.
Del på Facebook17.11.2001
På den nye samleplaten er i alt 40 innspillinger, gjort i perioden 1966 til 2001, dokumentert i tilnærmet kronologisk rekkefølge (med noen unntak).
Er du nysgjerrig på om Bee Gees kan annet enn Massachusetts (om du var ung på slutten av 60-tallet), enn Stayin' Alive (om du var ung på slutten av 70-tallet), enn You Win Again (om du var ung på slutten av 80-tallet) eller enn Immortality (om du var ung på slutten av 90-tallet)?
Svarene finner du her. Se bare på den lange rekken av låt-titler, her er det ganske sikkert mange du vil kjenne igjen. Og selv om det er en overvekt av låter fra perioden 1975 - 1979, kan man objektivt sett lett argumentere for at Bee Gees var så mye, mye mer enn "hvit disko", som var stemplet de strevde med i årevis etter at folket gikk lei av diskomusikken.
Denne perioden er både en "blessing and curse" for Bee Gees. De solgte millioner på millioner av album og hadde sitt andre comeback etter balladeperioden på 60-tallet. Men diskomerkelappen var så sterk at de fikk deler av publikum og media "mot seg", så først i 1987 klarte de sitt tredje comeback som gruppe, med You Win Again.
Bee Gees har trolig alltid følt seg som nybegynnere, selv i ferske intervjuer virker det på uttalelsene deres at de fortsatt skal bevise - ikke bare overfor seg selv - men alle, at de duger som låtskrivere. En kjempebra innstilling mange andre store artister kunne ha lært av. For uansett om Bee Gees lager en knall, middels eller ujevn plate, så har jeg ennå til gode å høre en direkte dårlig plate med Barry, Maurice and Robin.
Jeg er ingen "vanlig" lytter, men stor fan av gruppen. Derfor er denne samleplaten selvsagt ikke myntet på meg og andre som kjenner gruppen inngående.
Spørsmålet er bare om denne samleplaten yter Bee Gees rettferdighet og vil skille seg ut i mengden av samlealbum i disse dager? Jeg har en del ankepunkter og tvil.
Musikalsk sett er utvalget greit, selv om jeg som fan selvsagt ser "mangler" og "feil" i utvalg av låter, men dette er jo ikke nødvendigvis et problem for en ny lytter som skal stifte bekjentskap med gamle klassikere. Låtene er også remastret, noe som fans vil sette pris på, da mange av de gamle platene på CD har dårlig lyd. CDen presenteres i HDCD-lyd, som står for High Definition Compatible Digital (og skal gi enda bedre lydkvalitet i HDCD-kapable CD-spillere).
Jeg vil for eksempel stille spørsmålstegn hva ved en låt som Guilty (Barbra Streisand) gjør på en slik samling. Riktignok er den skrevet av Bee Gees, og Barry Gibb synger duett, men det er ikke en Bee Gees-fremført sang. Da hadde det vært mer OK om de hadde spilt inn sin egen versjon av denne, akkurat som de har gjort med Heartbreaker, Islands In The Stream og Emotion. Det er artig å høre Bee Gees fremføre låtene de opprinnelig skrev - men som andre artister gjorde kjent. Når det er sagt er ikke produksjonen av disse særlig særpreget av Bee Gees-soundet, som de opprinnelige var. På de nye versjonene er det safe, 2001-sound, men det er kanskje greit nok for å få radiospilling...
For øvrig er utvalget av låter etter 1987 som fryktet heller labert. Til tross for at Bee Gees i denne perioden har vært aktive som aldri før og har utgitt syv album (inkludert en live-CD), er kun syv låter med (inkludert en demo av Immortality). Blant annet mangler førstesingelen fra Size Isn't Everything (1993), låten Paying The Price Of Love, noe jeg som fan synes er helligbrøde. Men igjen, den gjengse lytter vil sannsynligvis ikke vite om mangelen - eller bry seg. Dette er bare ett eksempel av mange slike unnlatelsessynder på The Record, selv om noen låter selvsagt må vike av plasshensyn.
Omslaget er også at ankepunkt. Det viser en vinylplate med rød label. And that's it! Innleggsheftet viser noen utvalgte bilder fra ulike deler av karrieren (inkludert sølvglinsende disko-dresser), og det er forståelig at gutta ikke vil profilere den delen av karrieren på coveret. Men, hallo?! Det må gå an å lage et litt mer smash, kommersielt cover enn dette nitriste?
Som leseren forstår, denne samlingen skuffer meg på mange vis, men jeg er som sagt ikke i målgruppen heller.
Musikalsk sett, derimot, kan ikke samlingen skuffe: Dette er perler på en rad, som jeg ikke vil nøle med å anbefale alle som vil sette seg inn i et tversnitt av brødrenes musikk.
Man er som regel hardest mot dem man elsker, og jeg beundrer Bee Gees som låtskrivere. Derfor synes jeg det er feil av dem å utgi et samlealbum nå, spesielt med tanke på at de utga sitt beste studioalbum på 12 år tidligere i år, This Is Where I Came In. Et studioalbum som ble "forlatt" etter kun én eneste singel, det noe ukommersielle tittelkuttet. Ingen sommersingel, ingen høstsingel - ikke et stakkars forsøk en gang på å dra i gang denne kritikerroste CDen.
At Bee Gees, som alltid virker opptatt av å bringe ny musikk ut til folket, i stedet vil prioritere å markedsføre gamle låter - og gnikke videre på (for dem) ihjelspilte sanger - får meg til å tvile litt på mine gamle helter. Jeg tror bestemt at Bee Gees er så "store" at de kan bestemme mye av dette selv, og at ikke alt er overlatt til plateselskapet Polydors markedsavdeling. Men det venter en siste verdensturné neste år, og da er det selvsagt betimelig med en solid "greatest hits" på markedet fremfor et studioalbum som få har hørt om.
Their Greatest Hits - The Record skal likefullt stå seg i hyllene uavhengig av karrierevalg, det er en solid dokumentasjon - men ikke perfekt - over en bemerkelsesverdig popkarriere. Det finnes enkeltlåter med andre grupper og artister som tidvis kan være bedre, men i mine ører er det ikke tvil om at Bee Gees er tidenes popband - målt i stayerevne og kreativitet.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Som relativ ung Bee Gees lytter (19), må jeg innrømme at jeg i større grad har falt for de nyere utgivelsene.
Jeg har opparbeidet meg alt av utgivelser, noe som gjør at jeg kan høre og føle hvordan trioen har forandret seg opp gjennom tidene. Da også medregnet produksjonene for andre (til dømes Guilty for Streisand og Heartbreaker for Warwick).
Jeg fikk denne plata i gave, og så frem til å få den. Problemet først og fremst syntes jeg er at den ligner veldig på "The Very Best Of" som kom ut i 1996. Den inneholder 19 sanger, vesentlig mindre enn "The Record," men dog. Alle de 19 sangene på den utgivelsen er med her.
Det største problemet med å være fan av noe er at man føler man må ha det de kommer ut med. Har du råd anbefaler jeg å kjøpe "Tales from" som er en gedigen samling av fire plater. Her finnes mye av de eldre utgivelsene, men på bl.a den aller siste finnes også et lite utvalg med sanger fra diverse soloalbum.
Kan også nevnes at fra og med "High Civilization" fra 1991, har de kommet med glimrende plater som "Size Isn't Everything," "One," "Still Waters," og ikke minst "This Is Where I Came In".
Personlig liker jeg alle sangene, og syntes det er vel stusselig at de av 40 sanger kun er med 6 sanger fra den 10 år lange perioden, og det syntes jeg er vel stusselig, ettersom det er i denne perioden mye av det virkelig gode er laget. De skiller ut hver plate fra hverandre, de tør å spille på det de kan.
Så mitt råd er først og fremst, hvis man har noen av de nevnte platene, og en cdbrenner, lager sin egen cd fra den perioden. Dermed kan den legges sammen med "The Record," og på den måten har man to plater man må ha med seg på f.eks. tur i discman'en.
Det er klart man bør selge på det som var bra en gang i tiden, men jeg føler det blir litt feil å nærmest utelukke glimrende album. Syntes også det er en skam at det er umulig å finne "Living Eyes," som kanskje er det beste gjennomførte albumet noensinne, i alle fall låtmessig.
Problemet med denne cd'en ligger altså først og fremst i sneverheten i låtvalget. Det er jo klart at disco tiden bør med, men man kan jo alltids bruke 80 kroner på filmusikken til "Saturday Night Fever."
Synd at de glemmer bort store deler av musikk karieren, men det er jo ikke lett å velge ut 40 sanger av en mengde på 900 skrevne låter opp gjennom et langt karriere liv. Skal man lage en Best Of velger man det trygge.
Det er klart albumet kanskje mest er myntet på dem som skal ha en Bee Gees plate i samlingen. Det er vel nesten på krevet. Da er denne platen veldig bra. Personlig er cd nummer 2 den beste.
Kan jo nevne at min interesse for Bee Gees ble dannet med live plata "One Night Only." Og det er jo på en måte slik den skal fange opp andre potensielle lyttere. Men skal man greie å fange opp yngre lyttere bør man nok først og fremst rette låtmaterialet etter discotiden. Skal nevnes at jeg liker mange av de tidligere utgivelsene også, og jeg hører stadig noe nytt på sangene. Mange låter en tidløse, det skal det jo sies. Og det er jo et kvalitetstempel at 30 år gamle sanger og vel så det enda appelerer den dag i dag.
Artig er det jo også at glimrende "Emotions" kommer i ny innpakning med Destiny Childs. Det er artig at de blir coverert. Det betyr at de har laget noe som appelerer til alle aldersgrupper og musikkgrener.
Synes også det var trist at lanseringen av "This Is Where I Came In" ble såpass svak her hjemme. Det er også trist at man ikke velger å ta med bonus sanger som man finner på utgivelser rettet mot det engelske, tyske eller japanske markedet. Fant heldigvis plata med "Just In Case" som har blitt en av mine favoritter. Det er jo en del sanger fra "Size Isn't" som ikke har kommet ut her, da for eksempel 855 7019, som er kjempebra.
Vel, det ble visst mer enn jeg hadde regnet med. Gleder meg til neste utgivelse. Med en gang man har hørt igjennom den nyeste plata, venter man på den neste. I mellomtiden må man kose seg med det man har i samlingen.
Jeg syntes de bør gi ut soloalbummene på ny, det vil si tre Robin album, to Barry Gibb og en til Maurice (tror jeg), pluss fantastiske "Living Eyes," som også er favoritt sangen min!
Brødrene Gibb er nok noe av det beste som har skjedd i musikk verdenen. De er ekte musikere. Og det er kjekt at de ikke hviler på sine laurbær. De er sulte på mer, og det er publikum også. Alt jeg venter på er at de skal komme hit til Norge og holde en fantastisk konsert! Det er alt som mangler for meg, pluss et par Robin soloalbum!
Så løp og kjøp, med mindre du har gjort det allerede!
HeeY! Jeg er en dreng der elsker Bee Gees sange og ville godt have tekst til nogle af dem. Jeg har their greatest hits- the record cd :D Håber i kan hjælpe mig for jeg har søgt og søgt men kan ikke finde dem nogle steder :D Vis i har dem vil jeg være glad vis i kunne sende dem til min mail...!
Hej jeg leder efter en sang og med tekst til den sang To love somebody , og med akkorder til guitar.
Vi var 12 norske som fikk oppleve en minnerik konsert med Robin Gibb. Rammen om konserten var et fantastisk utendørs atrium i den lille tyrkiske byen Chesme nær Izmir. Robin Gibb ga det beste fra hele reportoaret til the Bee Gees, og sviskene kom på løpene bånd. Det hele kulminerte med at hele atriumet "kokte", der 4.500 mennesker danset og svingte i takt med den herlige musikken. Flere av de norske fikk anledninge til å hilse på Robin Gibb da han forlot arenaen. For en minnerk og mimrende kveld! For en opplevelse! Takk, Robin Gibb, for det du ga oss den kvelden under den glitrende stjerhehimmelen.