cover

Shake Hands With Shorty

North Mississippi Allstars

CD (2000) - Tone-Cool / WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues / Deltablues / Rhythm & blues

Spor:
Shake ’Em On Down
Drop Down Mama
Po Black Maddie
Skinny Woman
Drinkin' Muddy Water
Goin' Down South
KC Jones (On the Road Again)
Station Blues
Someday Baby
All Night Long

Referanser:
T-Model Ford
Ry Cooder
Jon Spencer Blues Explosion

Vis flere data

Se også:
51 Phantom - North Mississippi Allstars (2001)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Hvordan lage musikk av møkkete vann...

Ekte sørstatsblues med fullt tilbehør fra nordlige Mississippi.

North Mississippi Allstars er et lite band. Kjernen består av tre mann, brødrene Luther og Cody Dickinson og kompisen Chris Chew. Ikke mye å kalle "allstars", kanskje – men det holder for meg. I alle fall når resultatet låter slik som det gjør på Shake Hands With Shorty.

Dette er skikkelig sørstatsblues, slik vi kjenner det fra Jon Spencer Blues Explosion og Jim Keltner – og til en viss grad også fra band som Lynyrd Skynyrd, Georgia Satellites og ZZ Top (de to-tre første skivene i alle fall). Men sammenligningen yter egentlig ikke NMA rettferdighet – det er tross alt nesten tredve år som skiller ZZ Tops Rio Grande Mud fra Shake Hands With Shorty – og det har skjedd sinnsykt mye på musikkfronten på disse tredve årene. Sånn sett framstår North Mississippi Allstars som et atskillig mer komplekst band enn det ZZ Top noen sinne har gjort – de har latt seg inspirere av mye rart, og går ikke av veien for å leke litt med musikken, selv om de hele tiden har føttene godt plantet i Mississippi-deltaet.

Lekenhet og eksperimentvilje er vel kanskje det som preger denne skiva mest, uten at det på noen måte går ut over resultatet – det er en helstøpt blues/R&B-skive. Ofte leker og eksperimenterer bluesartister seg helt ut på viddene når de begynner å blande inn 70-talls soul/funk, jazz og hjemmebrent. NMA klarer å gjøre musikken både spennende og nyskapende innenfor det formatet de har valg som sin lekegrind.

Åpningskuttet for eksempel - Shake 'Em on Down - er en uptempo funky affære som ved første gangs gjennomhøring virker litt uferdig - den henger liksom ikke helt sammen, og mye tyder på at denne låta ble til uten mange overdubs og andre flotte studioteknikker. Og om så ikke er tilfelle, er det en bragd i seg selv å få en låt til å høres så live og improvisert ut i studio.

Shake 'Em on Down fader rett over i spor nummer to - Drop Down Mama - en kjapp shuffle som sannsynligvis får det til å rykke i rockefoten hos flere enn meg. Gjestegitarist Alvin Youngblood Hart presterer her noe som godt kan være blueshistoriens styggeste gitarsolo - men vi tilgir ham det, delvis fordi den bare varer i 16 sekunder, og delvis fordi broder Luther Dickinson øyeblikkelig er på plass med bottleneck’en sin for å gjøre det godt igjen.

Platas absolutte høydepunkt er RL Burnsides Po' Black Maddie. Denne låta er bygget opp rundt et repetitivt, suggererende gitarriff som ligger så langt framme i lydbildet at det høres ut som om broder Luther sitter rett foran deg med gitaren på fanget. Og når han går over til en bottlenecksolo, drar han seg inn mot bakgrunnen igjen. Helt motsatt av det en hvilken som helst annen gitarist ville ha gjort. Hvilket betyr at Dickinson skjønner at det er folk der ute som vet forskjellen mellom ting som er vanskelige å spille, og ting som bare høres vanskelig ut. Det fungerer bare så innihelvete bra.

Det finnes ikke noe opphold mellom Po' Black Maddie og neste låt, Skinny Woman. Gitarriffet er stort sett det samme - og hadde det ikke vært for at displayet på CD-spilleren min viser at det faktisk ikke dreier seg om samme låta, så hadde jeg gått ut ifra at Po' Black Maddie bare var en svært lang låt. Og for å gjøre forvirringen komplett, er vi tilbake i Po' Black Maddie igjen fire minutter ute i Skinny Woman. Forklar det den som kan...

Når jeg tenker sørstatsblues, har jeg en idé i hodet som er svært sammenfallende med låta Drinking Muddy Water, en groovy bottleneckbasert greie med sammenfallende vokal, gitar og bakgrunnsvokal. Dette er så ekte som det kan bli.

KC Jones er en sang som oser av delta, sump og grillet alligatorkjøtt. Ikke helt ulikt Ry Cooder, for dere som kjenner ham. Her fortelles historien om KC Jones - hvordan han levde og hvordan han døde under hjulene på et passasjertog en tidlig, regntung morgen. En god, gammeldags skillingsvise, med andre ord. Stort nærmere det originale deltaidealet tviler jeg på at du kommer. (Tenk Crossroads minus alt hollywoodstashet, så begynner du å nærme deg.)

En låt du sannsynligvis har hørt før er Station Blues - eller Sitting on Top of the World, som den heter her. Dette er en gammel Lonnie Carter-klassiker, og finnes i et utall varianter. North Mississippi Allstars' versjon er blant de bedre, sammen med The Bluesbands akustiske versjon fra skiva Wire Less.

Lekenhet er som tidligere nevnt et kjennetegn ved North Mississippi Allstars. Og skivas siste kutt, All Night Long, er et godt eksempel på det. Ni minutter og tolv sekunder, står det på coveret. Interessant, fordi låta faktisk er godt over 16 minutter lang. Innbefattet et halvt minutt stillhet etter... ni minutter og tolv sekunder. Tidsregningen er tydeligvis annerledes i sørstatene enn ellers på kloden. I løpet av disse drøye 16 minuttene er vi innom flere av stilartene innen bluesen, inklusiv gospel-varianten, og det ligger en overraskelse og venter på deg rundt hver sving.

Shake Hands With Shorty er et bemerkelsesverdig album som spenner svært vidt, selv om det er deltabluesen som hele tiden er basen man går ut fra. Ytterst få dødpunkter, helt uforutsigbart og spilt på en måte som virkelig viser at dette dreier seg om folk som ikke bare spiller blues, men som lever blues "the Mississippi way".

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deportees - Under the Pavement - The Beach

(Virgin)

Ganske så uforstyrra av sine mange lån presenterer den svenske kvartetten eit popmelodisk millionoverskot få gjer dei etter.

Flere:

Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That
The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature