cover

The Plan

The Plan

CD (2001) - Majesty / EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop

Spor:
Mon Amour
Let's Leave
Slow Fall
The Wind Starts Blowing
Daybreak
Do Something
Fell a Mile
The Days Just Glide In
Stay Right Here
My Thing
Foggy Days
Skies Above

Referanser:
bob hund
Håkan Hellström
The Cardigans
Odd
A Camp
Kent

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


World domination?

The Plan høres mest av alt ut som om de er... svenske. Tross engelske tekster.

Svenskene har de siste årene gitt oss kommersielle suksesser som bob hund, Kent, The Cardigans og Håkan Hellström. The Plan er spådd å bli den neste greinen på denne stammen, og jeg blir på ingen måte overrasket dersom spådommene skulle vise seg å slå til.

The Plan føyer seg pent inn i den nevnte rekken av svenske artister. De låter litt som bob hund (men ikke fullt så kaotiske), litt som Kent (men ikke fullt så strukturerte), litt som Cardigans (men ikke fullt så produserte), og litt som Håkan Hellström (men ikke fullt så orkestrerte). Vi har med andre ord å gjøre med et band som lager låter i skjæringspunktet mellom pop og rock, med skrallende og skingrende gitarer og en lettere frenetisk frontfigur i Theodor Jensen (også kjent fra Broder Daniel).

Tidvis raser denne platen av gårde i et tempo og arrangementsmessig kaos verdig en hvilken som helst bob hund plate. Sangen Do Something er særlig en høydare i så måte,- Theodor Jensen freser og spytter, hyler og bærer seg som en gal mann, og melodien går unna på to hjul i svingene. I andre øyeblikk, som i The Wind Starts Blowing, heller The Plan over i noe som best kan beskrives som Prima Vera goes ompa-country. Mens Stay Right Here nærmer seg noe som kan kalles en ballade. The Plan velger, i motsetning til bob hund, Kent og Håkan Hellström, å synge på engelsk. Jeg ser ikke bort fra at de har lagt merke til at enkelte av de andre bandene jeg har sammenlignet dem med har forblitt skandinaviske rock-hemmeligheter og tatt konsekvensen av det.

The Plan har med sitt selvtitulerte debutalbum begått en morsom, sprudlende og variert plate. Som lytter er det vanskelig å unngå å bli sjarmert av Theodor Jensen og resten av The Plans tidvis hysteriske innfall, og jeg har stor tro på at dette bandet må være et fyrverkeri på scenen.

Ankepunktet mitt mot The Plan er kanskje banalt, men allikevel synes jeg det er påtagelig hvor lett det er å høre at The Plan er svenske. Det har omtrent gått inflasjon i band som dette fra Sverige i det siste, og totalt sett har denne scenen blitt litt i overkant forutsigbar i uttrykket. Overraskelsen er med andre ord ikke like stor med The Plan som den for eksempel var med bob hund. Det vil allikevel overraske meg mye om ikke The Plan vil kunne nå ut til et ganske stort norsk publikum, og det er en viss fare for at de vil bli spilt en stund framover hjemme i stuen min.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace

(V2)

Ein maktdemonstrasjon frå første til siste tone. Det er sjeldan livealbum leverer så godt som dette gjer. Ein moderne klassiker.

Flere:

Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress
My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light