cover

Sorgliga Sånger

Johan Rothstein

CD (2002) - MNW / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Akustisk / Sadcore / Visepop

Spor:
Bredvid dig
Vara med dig
Kom, kom hit
Sånt jag vill
Gud, låt mig gå
Inget hjarte i mig
17-33
När pappa kommer hem
En sista sång
Sorgliga sånger
Som jag är

Referanser:
Elliott Smith
Toms Tivoli
Nick Drake
James Taylor

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Så stig da i meg, einsemd

Intimt og personlig fra Johan Rothstein. Elleve viser om barndom, lengsel og tomhet.

Sorgliga Sånger er ingen plate for de lystige lag. Johan Rothstein (tidl. Toms Tivoli) har satt seg ned med gitaren og skrevet elleve personlige og nære mollviser om tomhet, ensomhet og barndom. Med hviskende stemme som tidvis bare så vidt bærer, gir han en intim fremføring som passer de stille og ettertenksomme stunder best.

Sverige ser ut til å avle opp artister som ser på det å synge på morsmålet som den mest naturlige ting i verden. Det gir en nærhet som kan være både avslørende og sterk, i motsetning til den trygge og distanserte engelsken. Rothstein har ikke lagt seg på en lyrisk ambisiøs linje når det gjelder tekstene sine, men det er nettopp med sin enkle og ærlige stil han har sin styrke.

De Sørgelige Sangene fordeler seg tematisk mellom kjærlighet/ensomhet, barndom/familie og personlig tomhet, der fraværet av lyspunkt er platens røde tråd. "Jag ska gråta mig til sømns ikväll, Jag ska gråta varje dag..." åpner Rothstein på Bredvid dig, og legger med det lista, ikke bare for seg selv, men også for hvordan vi som lyttere etterhvert kommer til å føle oss. Tapt kjærlighet og ensomhet er et emne han følger videre på Vara mid dig, Kom, kom hit og Som jag är, som alle omhandler en desperat lengsel eller et bunnløst savn etter noen.

Flere av historiene dreier seg rundt "det som har vært", om barndom og familien, da særlig med farsfiguren i hovedrollen. Teksten på en låt som Sånt jag vill virker smertefullt personlig:

Jag längter efter familjen
som sitter runt ett bord
og som frågar:
"Hur mår du idag, Johan
har du det bra..."

I bønnevisen Gud, låt mig gå ber han til høyere makter: "Jag vill träffa min far igen, så han kan berätta vad som hände sen..." Jeg vet ikke om Rothstein selv ønsker å fremstå så biografisk og om faren hans har gått bort, men slike linjer kan tyde på det. Denne gjengangeren minnes også som en distansert person: "Alltid bredvid mig, men aldrig tätt inntil, ger mig allt jag ber om, men ser inte vad jag vill..." (När pappa kommer hem), men også som en "pojken" lengter etter i sin barndom: "Han cyklar ner till vägen för att möta sin far, han ställer sig och väntar, han har längtat hela dan..."

Personlig og bunnløs tomhet er det tredje hovedtemaet til Johan Rothstein. Der Will Oldham synger "When you have no one, no one will hurt you..." sier svensken: "Finns inget hjärta i mig, finns ingen svärta i mig, finns inget mörker i mig, finns ingenting i mig..." (Ingen hjärta i mig), som en annen Tor Jonsson. Platens mest umiddelbare melodiøse låt, ved siden av denne, er singelen 17-33. Den har også en tekst mange over 30 trolig vil kjenne seg igjen i. Her møter vi 17-åringen som plutselig oppdager at han har blitt 33 år, og som ser alle vennene ha blitt voksne og etablert med "bil och barn och villa". Jeg-personen sitter bare tom tilbake og venter på noe han ikke vet hva er. Han har havnet i en apatisk livssituasjon som han ikke kommer ut av:

Det finns ingenting jag orkar
och ingenting jag vill
ingenting jag längtar efter
eller duger till
Jag har ingen planer
ingenting att hoppas på
Jag sitter här och ventar
och låter dagarna gå

Det er ikke noe genuint nyskapende over låtene til Johan Rothstein, og et lett komp med stilfulle strykearrangementer gir låtene faktisk et ganske vennlig og poppa preg. Slik kan han minne om både Elliott Smith, Damien Jurado og James Taylor, så det er i de fortrolige tekstene denne platen har sin fremste styrke. Selv om norske artister som Thomas Dybdahl og William Hut kan minne litt i stilen, slipper de seg aldri så tett innpå oss som det Rothstein gjør. Han ber om at noen må åpne hans hjerte, men samtidig har han selv åpnet store deler av sitt for oss.

Sorgeliga Sånger har blitt en både vakker og rørende utgivelse, og skal man felle noen tårer til bare en plate i år, kan den være en god førstekandidat.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Waits - Blood Money

(Anti)

Tom Waits er tilbake i sin aller beste og mest imponerende form.

Flere:

Balkan Beat Box - Nu Med
Katatonia - Viva Emptiness