Haunted Holiday

Hello Goodbye

CD (2004) - Racing Junior / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genrehopping

Det kan nok ta en stund før de lager en moderne klassiker, men enn så lenge kan man kose seg med denne.

Av Steinar Stensen

Del på Facebook07.04.2004

Første gang jeg så Hello Goodbye var da de spilte på campingscenen i Roskilde i 2002. Det var et eller annet fascinerende ved dette svensk-norske bandet som høstet like mange ukvemsord som applaus av et solbrent og øltørst publikum. Kanskje var det den totale mangelen på musikalsk fokus? Bandet gikk fra riotgrrl punk til melankolsk country til pur rockabilly helt uten forvarsel. Selvsagt ble jeg interessert.

Halvannet år har gått siden debutalbumet, Heart Attack (2002), og bandet trasker stort sett fremdeles i de samme traktene, men det høres til tider ut som om gutta (og jenta) har gått enda lenger ned i Gøteborgskjelleren sin. Personlig har jeg som regel foretrukket plater med mer fokus, men Hello Goodbyes genrehopping er vel egentlig en stor del av grunnen til at Haunted Holiday har den appellen det har.

Plata åpner kult og energisk med Songs of Sex and Poetry, ei låt som forøvrig glatt er en av de beste på albumet. Før vi får trukket pusten ordentlig serveres en perle av en countryrocker der vokalist og låtskriver Frode Fivel får demonstrert at han kan gå St. Thomas en høy gang på hjemmebane når han virkelig prøver.

Som på forgjengeren ligger mye av dynamikken i grensen mellom Lisa Lundkvists småhysteriske og Frode Fivels krystallklare og melankolske vokal. Vi presenteres flere riktig fornøyelige duetter i løpet av albumet, som for eksempel tredjesporet, I Thought I Knew.

Bandet spiller tett og med bra driv, og får vist seg som svært så dyktige håndverkere selv om det ikke er rom for de helt store utladningene i Hello Goodbyes nøkterne lydbilde. Jeg har allerede nevnt at Haunted Holiday åpner veldig bra, og denne gode låtkvaliteten fortsetter ut over mesteparten av albumet, selv om jeg ser at et par av de siste sporene kunne med fordel vært kuttet vekk, som for eksempel swinglåta Say Cheese.

Jeg har i grunnen mine tvil om at Hello Goodbye kommer til å produsere noen moderne klassiker med det første, men med to svært gode utgivelser bak seg har de allikevel et veldig godt utgangspunkt. Dette er et album som jeg lett kan anbefale til fans av garasjerock og lo-fi, eller til dem som ikke kan få nok av White Stripes.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: