So Much For the City

The Thrills

CD (2003) - EMI Virgin / Capitol

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Av Tor Martin Bøe

Del på Facebook16.09.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Irsk musikk havner for det meste i en av de tre båsene pub, politikk eller pomade. Tradisjonalistene holder seg til hyllesten til Guinness, ny-tradisjonalistene driver kamp mot verdens urett, mens resten kjøper hårpomade og covrer gamle radioschlägere, eller vinner Eurosong.

Med dette nasjonalmusikalske utgangspunktet er jeg overbevist om at The Thrills var de som oftest fikk bank i skolegården. Jeg kan ikke innbille meg at det å lage solfylte sanger om California satte annet enn sinnene i kok hos irene.

Jepp, jeg er fordumsfull. Det uansett ganske snålt at noen pjokker fra Irland har feriert så mye i California, at de nesten klarer å fange lyden av strendene like bra som surfegutten Brian Wilson. Det er nesten mistenkelig at Byrds turnerte Irland i det tidsrommet denne gjengen ble unnfanget.

Det hadde i hvert fall vært et skuup (ja, det er norsk for scoop), dersom det var sant.

Jeg har latt denne "So much for the city" ligge en stund. For når The Thrills gir ut lyden av sommeren, om sommeren, er det ikke annet å forvente enn at de blir satt til siden. Sommeren var ennå ung da "So much for the city" ankom. Vi hadde andre lyder å lytte til. Lyden av høsten, for eksempel.

Den lengselen etter årstider - som jeg ofte utviser - har ingen annen rasjonell kraft enn det å hele tiden være misfornøyd med det man har og lengte etter noe annet. Følgelig passer det seg ikke å anmelde The Thrills midt på sommeren, ettersom sola, varmen og engangssolbrillene setter sitt preg på motivasjonen.

Nå kan man spørre seg om denne intensiverte vurderingen over så lang tid gjør at sommeren 2003 ufrivillig og ubevisst henger igjen bak de smektende Beach Boys møter Teenage Fanclub-tonene til The Thrills. Man kan også spørre seg om man egentlig trenger flere slike Beach Boys ligger med Byrds og møter Teenage Fanclub-band.

Tja. Hvis alle er like bra som dette, så kan de gjerne komme i hopetall. Hør bare den framtidige reiseradiohitten "Big Sur", eller den like amerikanske "Santa Cruz". Hør på bølgskvulpene i "Deckchairs and cigarettes", men prøv å la være å koble inn "Tenke sjæl" med Trond Viggo. "One horse town" kunne like gjerne vært spilt inn av Big Star."Just travelling through" er Gram Parsons som covrer avholdsvarianten av Tom Waits.

Men mest av alt er det lyden av California, spilt inn i Irland som gjør "So much for the city" til essensen av en hyggelig og varmende amerikansk sommer. Den amerikanske sommeren, slik den er i skatedokumentaren " Dogtown and Z-Boys". Litt blass, litt mye gult. Men også den amerikanske sommeren slik den ville ha vært i "Pleasantville". Helt uvirkelig, og nesten urealistisk. Akkurat som om noen skulle kunne kommunsiere gjennom TVen. Hah. Jeg ler.

Men hei, du! Ja, du, ja! Flytt deg bort fra skjermen. Du skygger for sola vår.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: