Universal Truths and Cycles

Guided By Voices

CD (2002) - Matador / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Hjemme igjen

Etter to album på forholdsvis store TVT er Pollard & co tilbake der de sannsynligvis trives best, på det mindre men langt mer kredible Matador.

Av Terje Haugli

11.12.2002

I skrivende stund har denne skiva vært ute i omtrent nøyaktig et halvt år, men uansett om denne anmeldelsen kommer (u)lovlig seint, er dette ei skive som på ingen måte må glemmes. Skiva er enda et bevis på at Guided By Voices leverer alternativ pop/rock som kan konkurrere med hva det måtte være i sitt slag i 2002. Den vanvittig produktive ølhunden Robert Pollard har skrevet alle låtene, og sjøl om han gjerne kunne begrense seg litt, står han igjen fram som en stor låtskriver. Noen andre eks-lærere som kan konkurrere? Tror ikke det, nei.

Når et band går over til et større og mer pengesterkt selskap, og får med seg kjente produsenter, ender det som regel i mer pregløse skiver, og ikke overraskende mente mange at de to foregående skivene til Guided By Voices hørtes altfor mainstream ut. Det skal da heller ikke mye til når man setter de opp mot lo-fi verkene fra midten av 90-tallet. Personlig er jeg av en annen mening, jeg synes de to på TVT er blant bandets beste album, med noen av de aller beste låtene. Ei superlåt som Teenage FBI fra Do the Collapse er for eksempel ei låt jeg nok en gang har fått på hjernen, over 3 år etter at den først dukket opp i en radio nær meg... På den skiva var det forresten kun 3 av 17 låter som klokket inn på under 2 minutter. Slik er det dessverre ikke denne gangen.

Nå er det 19 låter og de korte snuttene som har ergret livet av flere enn undertegnede er sterkt tilbake. Jeg mener, de er ikke dårlige, ofte kan de være blant skivenes beste, men når de tar av i et fengende refreng er det også slutt. Skikkelig irriterende. Utenom snuttene kommer det dog som vanlig flere perler. Etter en noe treg start tar skiva av med den mystisk titulerte Christian Animation Torch Carriers med tunge kraftgitarer, fulgt av Cheyenne, og seinere Back to the Lake som begge er i nærheten av Teenage FBI. Stor kraftpop med sterke refrenger. Midt på skiva kommer Storm Vibrations, skivas lengste låt, som åpner som klassisk 80-talls R.E.M., men rocker seg godt opp mot The Who rundt 1970. Her kan det kanskje passe å minne om Pollards to store favorittband og hovedinfluenser: The Who og Beatles. Dette fikk vi da også et endelig bevis på da bandet sluttet den lenge etterlengtede og fine konserten på Rockefeller 2. september med å spille coverlåter av de to sjefsbanda. Og på tale om The Who, den siste av de korte låtene her heter tross alt The Ids are Alright. Det skulle vel også si det meste for de som kan sin Who-diskografi.

Tilbake til skiva, og vi kommer nå over i ei rekke med fine kraftpop-låter med Eureka Sings som den aller beste og mest rocka med mer Townshend-kraftakkorder. Mot slutten av skiva får vi noe som går i retning av 60-talls freakbeat i From a Voice Plantation, mens tittellåta er skivas reineste powerpop-låt med trykk på pop. Det hele avsluttes passende nok i disse dager med ei slags julelåt. Ei temmelig rocka sådan.

Jeg er ganske usikker på hvor høyt opp av de mange Guided-skivene jeg vil sette denne. Kommer den egentlig opp mot de to foregående? Og hva med klassikerne fra 90-tallet? Jeg har ikke engang hørt bandets aller første skiver, men er i utgangspunktet meget skeptisk. Nei, det er ikke godt å si hvor denne ender opp, men som nevnt innledningsvis er dette uansett ei viktig skive i sin "genre" i år. Det er vel også slik at uansett plateselskap vil Guided By Voices forbli et undergrunnsfenomen, om enn et av de større, og det er helt greit så lenge de fortsetter å lage slike skiver.

Groovissimo

The Machines - Stereotypes

Velkommen til en malstrøm av bevisst og ubevisst arrangerte tilfeldigheter hvor ingen er trygge og alle er fritt vilt.

Flere: