Chapter V: Unbent, Unbowed, Unbroken

HammerFall

CD (2005) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Femte kapittel

HammerFall forsvarer Skandinavias powermetal.

Av Sverre Skuseth

Del på Facebook25.04.2005

"Heavy Metal! or No Metal at All!" synger Eric Adams fra Manowar på deres Triumph of Steel fra 1992. Munnhell som dette (Manowar hadde mange) har vist seg å bli rene leveregler for enkelte band, deriblant Hammerfall, som med plate nummer 5 Chapter V: Unbent, Unbowed, Unbroken viser at det slett ikke er stor forskjell på 1985 og 2005. I hvert fall ikke når det gjelder powermetal.

HammerFall har en noe særegen posisjon i den svenske og skandinaviske metallscenen. HammerFall har en relativt stor fanskare nedover i Europa, og er kjent for å holde intense, teknisk dyktige og morsomme konserter hvor de spiller på de fleste av tungmetallens klisjeer. For eksempel: Da de spilte på Roskildefestivalen i 2001, bygde de like gjerne en borgmur rundt slagverket sitt!

Chapter V er bandets femte utgivelse, og plasserer seg omtrent midt på treet i forhold til de fire øvrige. Andreplaten Legacy of Kings (1998) er fremdeles en favoritt, mens den litt pinlige Renegade (2000) fremdeles er plassert nederst på rangstigen. I forhold til lydbilde og stil er det dog lite som skiller dem, HammerFall spiller fremdeles powermetal av den gamle skolen. Helloween-tempoet som kunne spores på de tidligere platene er erstattet til fordel for et litt roligere tempo, som gjør at man kan navnedroppe Accept, og til en viss grad Gamma Ray og Stratovarius som referanseband.

Chapter V er godt produsert; god lyd, og akkurat nok bass og trommer til at det spraker godt fra seg uten å bli buldrende når volumknappen skrus opp. Vokalist Cans gjør en god jobb, og er en langt bedre vokalist enn mange andre innenfor sjangeren. Låtsammensetningen minner meg umiddelbart om Helloweens Keeper of the Seven Keys pt. 1 og 2; 10 låter, hvorav åtte er av standard powerstruktur, pluss én ballade og én lengre episk sak som avslutter verket. Når det gjelder powerballader er jeg i utgangspunktet skeptisk, og det blir ikke stort bedre av HammerFalls bidrag Never Ever. Nok om den.

Den lange, episke avslutningslåten Knights of the 21st Century fungerer heller ikke godt nok til å heve gjennomsnittet, på tross av gjesteopptreden av Cronos fra Venom. Den får aldri skikkelig fotfeste, blir repeterende og etterhvert kjedelig, og hadde nok fungert bedre dersom lengden hadde blitt halvert.

Av det øvrige materialet kan man trekke fram singelaktuelle Blood Bound, The Templar Flame samt den litt små-cheesy Hammer of Justice som høydepunkt. Med god melodi og høyt sing-a long potensiale ser jeg for meg mang en HammerFall-konsert komplett med svenske flagg, skyttervern rundt trommesettet, gitarist Oscar Dronjak i ringbrynje og 5000 ølfulle tyskere i full allsang: "Hammer of Justice! Seeking his Revenge!"

Chapter V: Unbent, Unbowed, Unbroken er som sagt ikke Hammerfalls beste plate, men den klarte å fornye min interesse for power metal. Etter noen runder i spilleren gikk jeg sporenstreks hen og gjennoppdaga sjangerens to definitivt beste utgivelser: Helloweens Keeper of the Seven Keys pt. 1 og 2.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: