cover

Ulual Yyy

Islaja

CD (2007) - Fonal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Alternativ / Frifolk / Avantgarde

Spor:
Kutsukaa Sydäntä
Sydänten Ahmija
Pete P
Laulu jo Menneestä
Pysähtyneet Planeetat
Muusimaa
Varjokuvastin
Muukalais-silmä
Suru Ei

Referanser:
Sala-Arhimo
Paavoharju
Larkin Grimm
Björk
CocoRosie

Vis flere data

Se også:
Palaa Aurinkoon - Islaja (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ei finsk hulder

Med sitt tredje album befester Islaja sin posisjon som finsk frifolks førstedame. Det er også en plate som viser en mer moden og stilsikker artist.

"Her eyes can burn a hole in you. Her songs are poems and stabbing knives", uttaler utgiver Sami Sänpäkkilä (Fonal) om Islaja. Hva disse poetiske fortellingene til Merja Kokkonen handler om krever langt større innsikt i det finske språk enn det undertegnede råder over, men i følge den troverdige utgiveren dreier de seg rundt "the decay of our age, its demise and immorality".

Islaja er "dronningen" i kollektivet som danner stammen i Fonal records, og som inkluderer navn som Paavoharju, Kemialliset Ystävät og Es - for å nevne noen. Jeg sier kollektiv, for det er ganske tett samarbeid mellom artistene på denne etiketten. Her har Kokkonen f.eks med seg hr. Lind fra nevnte Paavoharju, Sänpäkkilä (aka Es) er selv involvert, samt Jukka Räisänen fra musikalsk relaterte Sala-Arhimo.

Islaja fikk sin kultstjerne-status befestet rundt sitt andre album, Palaa Aurinkoon (2005), med påfølgende dokumentasjon i den svenske tv-serien This is our music. Økende interesse for musikk utenfor hovedstrømmen og et visst fokus på finsk musikk i visse fora var kanskje en av årsakene til at Islaja også deltok på den utenlandske kvoten ved årets by:Larm i iskalde Trondheim. Under hennes konsert, gradvis med mindre mennesker i salen, overhørte jeg et par gutter bak meg som begge var enige om at dette "var det rareste jeg har hørt!". Rart var det, og ikke så overvettes bra heller. Samtidig som det var noe besnærende over duoen Kokkonen/Sänpäkkilä som i hvert fall naglet meg til gulvet en halvtimes tid.

Jeg synes likevel Islaja får ting bedre til på plate. Ulual Yyy er ikke veldig forskjellig fra de to forgjengerne. Det betyr mye klimper på alskens instrumentræl og tilfeldige leketøy, vevende melodilinjer uten noen klar søm, og en stemme som kommer mot oss i duvende bølger, dels som fra drømmetilstand. Bruken av mer konvensjonelle instrumenter som saksofon, trommer, bass og synth, binder de løse elementene sammen, og bidrar til et klarere låt-uttrykk enn det Islaja får til i en live-setting. Produksjonen er også mindre rufsete enn tidligere, uten at vi snakker hi-fi referansemateriale her.

Varjokuvastin er en umiddelbar favoritt. Her nærmer Islaja seg et klart melodisk uttrykk, og holdt i en svunnen tango-rytme som hinter om utflytningstruet finsk landsbygd sett gjennom linsen til et par brødre Karusmäki. Ellers er det ikke mange sanger som er enkle å verken danse eller allsynge til. Snarere bygges det meste opp rundt abstrakte lydkulisser og snåle feltopptak på riktig så fascinerende vis. Laulu jo Menneestä kan tjene som eksempel på en låt som styres av Kokkonens sterke stemme (Nico, Björk og Nina Simone er mye brukte referanser), Räisänens saksofon og underliggende støy. Pysähtyneet Planeetat er popmusikk i slow motion, ikke ulikt det Low kan prestere i et godt øyeblikk, med småsure felegnikk og klagende dunkelhet som minner om Boxhead Ensemble. Her er det først og fremst språkdrakten som bidrar til å plassere Islaja som en "skogens dronning" og et særegent finsk fenomen.

For Ulual Yyy har sine tekoker-effekter, men Islaja har slett ikke laget en plate som er umulig å komme til enighet med - den vil bare kreve litt tid. Blant all den hjemmelagde kreativiteten og egenarten høres klare røtter til psykedelisk musikk, mørk og forlokkende (Sydänten Ahmija), frijazz, løsrevet fra gitte konvensjoner (litt masete Muusimaa) og folkemusikk på tvers av oppmerkede landegrenser (Muukalais-Silmä blir for eksempel en fyrrig sigøynerdans).

Islaja lever sitt eget liv, som en artist umulig å målbinde og som det er vanskelig å ikke la seg fortrylle av. Men hun er også mer enn en finsk heks som lokker lyttere til seg i kraft av å være bare "snål" og vanskelig tilgjengelig. Det er vel helst i kombinasjonen av sitt avantgarde-uttrykk og skjulte pop-melodier vi finner årsaken til at stadig flere oppdager hennes kvaliteter. Det bør ikke bli færre etter dette.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Alamaailman Vasarat - Huuro Kolkko

(Laskeuma / Nordic Notes)

Den finske underverdenen inviterer nok engang til epileptisk dans, polonese og moshpit.

Flere:

Terje Isungset - Middle of Mist
Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet