Genre:
Pop
Stiler:
Gitarpop / Indiepop / Powerpop
Spor:
All In My Head
Silence Is So Loud
Fools In Love
Tonight's Best Friend (Tomorrows Worst Enemy)
Block Your Worries
![]()
File under: Power Pop
Contemporary Oslo guitar-based powerpop, chapter two.
Del på Facebook30.01.2002
Oslo-kvartetten Taxibriller er et band med solid base i gitarbasert power pop. Med god hjelp av deLillos-gitarist Lars Lundevall som co-produsent markeres Taxibriller, så vidt jeg vet, som plateartister for første gang med denne selvtitulerte og selvfinansierte EP'en.
Platen åpner i et forrykende tempo med All In My Head i et relativt tradisjonelt rockformat, ikke langt fra det som i stor grad kjennetegner Bob Mould's Sugar. Rett frem, tidvis hektisk, up-tempo kraftpop, med vokal og vokalharmonier som sammen med gitarlinjene bærer melodiene. Dette er karakteristisk for samtlige fem låter.
Veien er ikke veldig lang til andre norske band som eksempelvis Twigs, Pornshot og Popface, alle band som har noe lenger fartstid. Ikke dermed sagt at disse nødvendigvis er bedre band, men Popface skiller seg ut ved å kunne utnytte låtene på en annen måte ved å legge til lengre instrumentalpartier og mixe inn andre elemeter for å bryte monotonien i gitarøset, noe som gjør deres plater mer billedskapende og samtidig gir låtene mer tyngde.
Som jeg antyder savner jeg noe som kan bryte med monotonien som preger denne EP'en; låtene går rett frem, overgangene er sjelden spennende og varierte, tempoendringene er sjeldne og som sagt har ikke Taxibriller viljen til å utforske potensialet som låtene/melodiene er i besittelse av. For det er ingen tvil om at dette bandet er i stand til å lage bra låter og flotte melodier; allerede nevnte All In My Head er en slentrende melodiøs og samtidig konsis, fremmadstormende låt med antydninger mot et lenger gitarbasert parti, Tonight's Best Friend (Tomorrows Worst Enemy) er platens høydepunkt med deilige vokalharmonier der Karianne Kjærnes og låtskriver Stefan Pretorius utfyller hverandre på en bra måte. Skulle ønske jeg kunne sammenlignet dem med Laetitia Sadier/Mary Hansen, men så langt har de ikke kommet ennå, og de vil sikkert ikke gjøre musikk på samme måte. Pretorius' vokal er preget av noe inderlig og fremoverrettet, det gjør platen sjarmerende og lover samtidig bra for framtiden.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Taxibriller spiller småpunk i Ash-Weezer-sjangeren. Fengende riff, øsende gitarer og melodisk vokallinje. Denne sjangeren mangler i norsk musikk. BigBang og Euroboys står for god, gammeldags rockemusikk, men Taxibrillers punketone er noe som burde vært fulgt opp av flere unge norske band. EP'ns 5 låter er gitarbaserte til de grader, men Pål Chr. Haneborgs trommespill fungerer nydelig og kontrollert. Vokalist Stefan Pretorius' vokal passer låtene godt, punkmusikk har ellers en tendens til vel mye skriking i motsetning til i dette tilfellet. Inge P. Klæggetveit på bass spiller periodevis svært originalt og står støtt gjennom hele EP'n. Gitarist Magnus Jørgensen står for fengende riff og soloer, mens Karianne Kjærnes' fløyelsvokal på koringene løfter låtene høyt. Med Lars Lundevall i samarbeid med Marius Kristiansen bak spakene sier det seg selv at dette er en gjennomarbeidet produksjon. Etter høsten og vinterens konserter med Taxibriller i hovedstaden å dømme er dette et band som kommer til å gjøre seg bemerket i fremtiden.
Vi er fan av vokalisten og bassisten! Lykke til vidre i karrieren.