cover

Electric Cafe

Kraftwerk

CD (1986) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop / Pop / Techno

Spor:
Boing Boom Tschak
Techno Pop
Musique Non Stop
The Telephone Call
Sex Object
Electric Cafe

Referanser:
Tangerine Dream
Cluster
Neu!
Gary Numan

Vis flere data

Se også:
Autobahn - Kraftwerk (1974)
Radio-Activity - Kraftwerk (1975)
Trans-Europe Express - Kraftwerk (1977)
The Man-Machine - Kraftwerk (1978)
Computer World - Kraftwerk (1981)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


'Music Non Stop/Techno Pop'

Tilbake etter fem lange år. Har tiden gått for fort for Kraftwerk?

Kraftwerk var absolutt en legende før utgivelsen av Electric Cafe i 1986. Det hadde gått 12 år siden gjennombruddet med Autobahn, og plater som Man-Machine, Trans-Europe Express og Computer World forsterket statusen. Materialet på Electric Cafe var egentlig et biprodukt av den utsatte og til slutt avlyste Technopop, som for øvrig skulle inneholdt singelen Tour De France. Mottakelsen Electric Cafe fikk da den kom ut var derimot alt annet enn ekstatisk. Ironisk nok virker det som om de nye strømningene innen 80-tallets pop hadde gått herrene Ralf og Florian hus forbi.

Det hadde gått fem år siden Kraftwerks forrige skive, og i løpet av denne tiden hadde synth-popen for alvor gjort sitt innrykk. Siden Computer World hadde artister som Depeche Mode, Eurythmics og Soft Cell, alle inspirert av Kraftwerks pionérarbeide, gjort krav på store deler av markedet. I tillegg hadde hip hopen begynt å gjøre seg gjeldende på flere fronter. Afrika Bambaataa ledet an, tett fulgt av Run DMC som også herjet da endelig Electric Cafe ble sluppet. Skuffelsene og kritikken Electric Cafe ble møtt med var som regel begrunnet med at de ikke lenger var foran resten av musikkscenen, men hadde falt bak andre innovatører som hadde plukket opp Kraftwerks arv i løpet av åttitallet. En av årsakene til at det tok lang tid før Electric Cafe kom ut, var delvis Ralf Hütters nesten dødbringende sykkelulykke. I tillegg bestemte bandet seg for å reprodusere plata digitalt, noe de ikke hadde gjort før.

Nå i 2004 tør jeg påstå at Electric Cafe ble kraftig undervurdert av mange. For meg har Kraftwerk alltid vært et band med veldig mye humor, og Electric Cafe er et enestående eksempel på dette. På denne skiva demonstrerer Kraftwerk framfor alt at de er et band som kan få deg til å trekke på smilebåndet samtidig som de får deg til å danse.

Skiva åpner med den fantastiske Boing Boom Tschak, en låt der de benytter vokalsamples satt sammen i et rytmisk repetetivt mønster. En virkelig underholdende teknikk der de har utnyttet stereoens muligheter til det fulle.

Når nevnte låt fader ut etter knappe tre minutter går man rett over i sporet Techno Pop, en helt grei låt, men uten noe særlig av den magien Kraftwerk på sitt beste er i stand til å prestere.

Det er først med Telephone Call at tingene virkelig tar seg opp. Telephone Call hadde visstnok stor rotasjon på mange dancekanaler i statene. Den har en nydelig melodi som bringer tankene tilbake til Computer World, og med nok driv til å være en potensiell hit. Det er faktisk trommis Karl Bartos som tar vokalen på denne låta, for første og siste gang, og resultatet er forbausende bra. Krydret med små ringetoneeffekter og lignende, er dette virkelig en Kraftwerk-låt som kan hevde seg med noen av de beste.

Sex Object er, om ikke annet, nok en veldig underholdende raritet. Med teksten;
"I don't wanna be your sex object
I've had enough
And that's a fact",
med den karakteriske robot-tysker aksenten over en veldig simplistisk synth-melodi, får den meg virkelig til å humre.

Tittelsporet som avslutter skiva sender tankene litt tilbake til Trans-Europe Express, men uten å være noe særlig minneverdig.

Electric Cafe lider litt av mangel på det konseptuelle fokus de har hatt på tidligere utgivelser, men den humor og spilleglede låtene presenteres med er virkelig fornøyelig. Det heldigitaliserte, minimalistiske lydbildet er tett og solid, og på sitt beste er skiva virkelig minneverdig. På sitt verste blir det ikke verre enn at det fremdeles er svært underholdende. Skiva er nok ingen bauta sammenlignet med de beste utgivelsene Kraftwerk har prestert, men den er et solid og underholdende verk allikevel.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.