Port Azur

Diverse artister

CD (2002) - Port Azur / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Good thinking number 9

Nye takter fra nytt plateselskap med fokus på norsk kvalitetsmusikk av elektronisk art. En hyggelig opplevelse for alle involverte.

Av Tom-Erik Lønnerød

23.08.2002

I løpet av sommeren 2002 har plateselskapet Port Azur sett dagens lys i hovedstaden. Etter at distribusjonsselskapet Tuba har pushet musikk utenom lysløypa en stund, har det åpenbart meldt seg et behov for å ta tingene i egne hender og gi ut elektronisk musikk på egenhånd. Første utgivelse er en samleskive som gir brukbar oversikt over tingenes tilstand i elektronikk-Norge denne sommeren. Utgivelsen domineres av to nye artister; Ugress og Epoxy, som leverer tre låter hver. Men det er også gitt plass til mer etablerte artister som Slowpho, Xploding Plastix og Mind Over Midi.

Ugress har fått mye oppmerksomhet den siste tiden og det har opparbeidet seg et aldri så lite forventningspress til de første smakebitene fra det holdet. Port Azur-samleren byr på tre hyggelige låter fra gruppa som flørter hemningsløst med klubb- og poppublikummet. Første låt ut er radioversjonen av Loungemeister med heftig rytmeføring og fengende, velkjente samples. Hooken er det en groovy fløyte som står for, og trekker låta i retning av Bobby Hughes Experience eller Sternklang på slutten av 1990-tallet. Neste Ugress-spor, Poetry Of Death, har en mørkere atmosfære, men jobber i stor grad ut fra de samme forutsetningene som forrige låt; gjentagende samples over en streit rytme. La oss heller hoppe til siste smakebit fra Ugress med den forlokkende tittelen Decepticons. Jeg er hektet umiddelbart etter å ha hørt den geniale Transformers-samplingen innledningsvis, og dras inn av kjølig vokal og flere samples. Dette liker jeg!

Epoxy er den andre dominerende artisten på samleren, som også byr på sterke låter. Det er det første møtet, i form av låta Matador, som gjør sterkest inntrykk. Bare tittelen gir assosiasjoner til Spania og fyrrige fyrer i altfor trange bukser som vifter røde tørklær foran rasende kuer. Den sydlandske forventningen forsterkes av dyp bass akkompagnert av spansk vokal som er underfundig som filmene til Almodovar og mystisk som maleriene til Dalì. Dette er ingenting for dansegulvet (med mindre du er inne på tangokjøret), men heller et lydspor til en avslappende siesta med sangria innen rekkevidde. Epoxy følger i samme farevann med den mer anonyme instrumentalversjonen av El Toro, mens samarbeidet med Sfinx på Stonesea bærer preg av melankolsk vokal og dystre rytmer. Interessant nok, men ikke i nærheten av gjennomslagskraften til Matador.

Port Azur-sjef Roar Hals står for låtutvalget og han har tatt med seg noen mer etablerte favoritter i form av Slowpho, Xploding Plastix og Mind Over Midi. I denne sammenhengen er det Slowpho-sporet Would You som vekker mest interesse i en Sternklang-remiks. Låta bygger på Slowphos avslappende stil med tilbakelent vokal over et rytmespor spekket med små elektroniske detaljer. Dette er et landskap som både Slowpho og Sternklang behersker godt, så det er ingen overraskelse at deres samarbeid fungerer optimalt. Valget å inkludere Xploding Plastix sin liveversjon av Shakedown Shutoff i denne sammenhengen er jeg mer tvilende til. Det er en sterk låt, for all del, men jeg synes ikke den hører hjemme i dette utvalget, og den bryter ganske kraftig mellom de tyngre sporene til Epoxy & Sfinx og Shadow Of The Beat. Jeg kunne heller ønsket meg et spor fra Plastix-guttas glimrende debut-langspiller. Mind Over Midi er veteraner i dette selskapet, og burde glimre med deres kunnskap og opparbeidet nordnorsk kreativitet, men dessverre leveres ikke varene i vokalt samarbeid med Tikiman på låta Revelation. På dette sporet høres det ut som om Midi strandet på begynnelsen av 90-tallet da Beatservice var flunkende nytt og Xs To The Ravezone ennå var i støpeskjeen.

Dette første møtet med Port Azur har vært usedvanlig hyggelig og jeg er ekstatisk optimistisk på deres vegne, og ser frem til det tidspunkt da debuter fra Ugress og Epoxy springer ut fra moderskipet. Det ser lyst ut med tanke på tilstanden til norsk elektronisk musikk, og det er strålende at hovedstaden tar opp kampen med Bergensbølgen, nå som vi slår dem på fotballbanen...

Groovissimo

The Felice Brothers - Yonder Is the Clock

The Felice Brothers rusker liv i tradisjonell amerikansk folk på en måte som bør ta pusten fra de fleste.

Flere: