cover

Nedi Myra

Bjørn Torske

CD (1998) - Tellé Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Elektronisk

Stiler:
House / Club

Spor:
Expresso
Station To Station
Eight Years
Fresh From The Bakery
Smoke Detector Song
Beautiful Thing
Limb Fu
Ode To A Duck

Referanser:
Mental Overdrive

Vis flere data

Se også:
Trøbbel - Bjørn Torske (2001)
Scando-Nøva: Future Sounds From The Scandinavian Underground - Bjørn Torske & Zak Frost & Diverse artister (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Pionér.

Som eldst i søskenflokken leverer Nedi Myra selvsikker og målrettet house av ypperste merke.

På slutten av 1980-tallet satt en fyr i et radiostudio i Tromsø og spredte rytmer over eteren til et intetanende publikum. Fyren het Bjørn Torske, og har i dag nærmest legendestatus som en av pionerene i det norske technomiljøet. De aller fleste kjenner historien om en håndfull ungdommer i Tromsø som plukket opp impulser fra utlandet, la til deres egen identitet og temperament, og skapte et musikkmiljø uten sidestykke i Norge. At Torske måtte til Bergen for å gi ut skiver som fanget oppmerksomheten til Akersgata, og dermed brorparten av nasjonen, er en helt annen ting.

Sammen med Geir Jenssen, Per Martinsen, Nils Johansen og Anneli Drecker utgjør Bjørn Torske kjernen i miljøet som skapte det arktiske lydbildet som fikk folk i Belgia, Frankrike og etter hvert Storbritannia til å dreie blikket nordover. Etter en håndfull 12-tommere utgitt på prestisjefylte selskap som Svek og SSR, var det Ferox som gav Torske rom til å samle låtmaterialet på en langspiller. Det var ikke alle som så det komme, men de som har opplevd DJ-settene til Torske kjenner mannens evner til å skape stemning, og de plukket opp Nedi Myra - som raskt fikk klassikerstatus. Ikke lenge etter var alle eksemplarene revet bort og Nedi Myra ble et ettertraktet klenodium.

Så eksploderte det i Bergen. Tellé Records ble selve definisjonen på hipt, og alle som sneiet innom MTV Europe visste hva "apple" heter på norsk. Midt oppe i dette slapp Torske oppfølgeren Trøbbel på Tellé og viste på nytt vei i vellinga. Langt fra Röyksopps glatte - men effektive og smittsomme - lydbilde ble Trøbbel værende i undergrunnen og på klubbene uten markedsførernes push. Torske er nok like glad, mens Tellé og Tuba nå gir folk en ny sjanse med relanseringen av debuten Nedi Myra fire år etter.

Mye har skjedd på fire år. I 1998 kunne man fortsatt finne leiligheter i hovedstaden til under en million. Jagland og Stoltenberg fikk gysninger hvis man sa "36,9" til dem, og de fleste trodde Röyksopp var noe man tråkket på i grøftekanten (morsom effekt, men hva så?). Så hvordan står det til med Nedi Myra fire år for sent? Jeg var spent da skiva forsvant inn i spilleren, og Expresso startet forsiktig og litt nølende for så å brettes ut som en av de beste houselåtene på denne sida av Atlanteren. Grunngroovet får tilskudd av slagverk, bass og etter hvert en skjeiv synthlinje som bygger en trapp like opp i househimmelen.

Station To Station følger opp drivet fra forgjengeren og sper på med fyrrig salsatakt som inviterer til ekstatisk dans. Milevis fra det arktiske lydbildet som regjerte noen år tidligere da Torske gav ut skiver som Ismistik og Krisp. Noen elementer har Torske likevel beholdt fra Tromsø-dagene, blant annet det økonomiske forholdet til låtbygging. Her sløses det ikke med unødvendige synthlinjer eller blipper og blopper; Torske lar heller rytmen gjøre jobben og casher inn resultatet i drivende house. Eight Years starter roligere med lydelementer à la Goldies storbysymfonier innledningsvis, før mystiske synthlinjer legges over en opphakket rytme. Det hele serveres med Torskes selvsikre touch.

Rytmen rir oss igjen på den oppjagede Fresh From The Bakery, før en fløyelsmyk synth inviterer til disco. Dette er Torskes styrke; å mane frem forskjellige stemninger i samme sang ved hjelp av enkle midler. Man kan fornemme arkitekturen i musikken hans, hvor de forskjellige lydelementene utgjør etasjene i konstruksjonen. Ved å legge til eller ta bort elementer skaper Torske nye byggverk underveis. Det spinkle rytmeomrisset som innleder Smoke Detector Song minner om Ismistik, men pakkes raskt inn i varm bass og bløte synthlinjer. Torske ser nok mer mot New York enn mot Tromsø på Nedi Myra.

Torske stadfester sin status øverst i hierarkiet for det norske house- og klubbmiljøet på debutalbumet. Denne posisjonen bekreftes av den avsluttende Ode To A Duck, hvor lett perkusjon leker med enkle tangenter og heves til smilfrembringende house. Enkelt som fot i hose, effektivt som pokker i vold. Som helhet er Nedi Myra en mer målrettet affære enn den sprikende og søkende Trøbbel. Som to søsken er den eldste mer målrettet og selvsikker, mens andremann streber etter oppmerksomhet og vil gjerne overgå sin forgjenger. Som forelder, eller lytter om du vil, er man selvsagt like glad i begge to.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Joe Henry - Tiny Voices

(Anti / Epitaph)

Ein drøy time med store låtar, stor musikalitet, løpske instrument, eklektisk innstilling og sjel, sjel, sjel.

Flere:

TV on the Radio - Dear Science
Madder Mortem - Desiderata