Lineaments

Steven R. Smith

CD (2002) - Emperor Jones / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Et lite skritt for mennesket...

Både vakre droner og skremmende støy gjør disse ansiktstrekkene til en voldsom og behagelig opplevelse.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook01.06.2002

Steven R. Smith er en herremann som tydeligvis trives best i eget selskap. Amerikaneren skriver og fremfører alt selv, og resultatet er ikke bare personlig, men også særegent og forførende.

Lineaments er som vanlig en helinstrumental affære fra Smith. Han har tidligere frontet San Francisco-bandet Mirza, og solokarrieren bygger over noe av samme lest. Det betyr at vi kan dele ut knagger som minimalisme, droner og psykedelia, i krysningen mellom ambient og svevende space/drone-rock. Litt frivolt kan en tenke seg at Brian Enos og Daniel Lanois' måneplate Apollo ble spilt inn på ny med, la oss si David Grubbs og Jim O'Rourke i hovedrollene. Over tid skaper den langsomme musikken nemlig lignende hypnotiske effekter.

Smiths hovedinstrument er gitaren - eller gitarene, for det er flere av dem og de ligger lagvis over hverandre. Det kan tenkes at han tar utgangspunkt i den akustiske som basis. Den er hele tiden til stede, og driver sakte og repeterende fremover som for å konstruere en slags melodi. De elektriske legges så over etterhvert, som skrikende feedback, eller som dvelende og mer behagelig lydlandskap. Piano, fiolin og perkusjon, samt diverse elektroniske effekter, kompletterer Smiths uttrykk, og slik beveger han seg i sonen mellom melodiøs og ambient musikk, av den typen som er vanskelig å beskrive i bokstaver, men som selv skaper sine helt egne bilder. Samtidig som han beveger seg ut i ytre sfærer, lager han også lydkulisser som egner seg godt til å nyte her på jorden.

Det er nemlig en merkelig effekt i Smiths musikk som gjør den både vakker og skummel, nær og fjern på en gang. Det skyldes kanskje det tåredryppende pianoet, eller den ubestemmelige støyen som ligger som et stadig uromoment og skaper en form for pirrende ubehag. Kanskje det er melodiene som av og til er så skjønne at de nesten blir utenomjordiske, men som allikevel ikke kan fanges på sin lange ferd ut i evigheten. Kanskje det er alt dette tilsammen som gjør Lineaments til så besnærende lytting.

Lineaments er et passe soundtrack til både Space Night og undervannsprogrammer på TV, men forsøk den også på hodetelefonene en dag i byen (eller på landet), og verden vil kanskje oppleves annerledes. Venner av Labradford, Stars of the Lid, Windy & Carl og andre månefisker bør dessuten kjenne sin besøkelsestid. Steven R. Smith har et univers å vise frem, og han har ikke tenkt å slippe deg ut med det første.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: