cover

Hissing Fauna: Are You the Destroyer?

Of Montreal

CD (2007) - Polyvinyl / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indierock / Indiepop / Elektropop / Psykedelia

Spor:
Suffer for Fashion
Sink the Seine
Cato as a Pun
Heimdalsgate Like a Promethean Curse
Gronlandic Edit
A Sentence of Sorts in Kongsvinger
The Past Is a Grotesque Animal
Bunny Ain't No Kind of Rider
Faberge Falls for Shuggie
Labyrinthian Pomp
She's a Rejecter
We Were Born the Mutants Again with Leofling

Referanser:
Neutral Milk Hotel
David Bowie
Mates of State
Olivia Tremor Control
Apples In Stereo

Vis flere data

Se også:
Aldhils Arboretum - Of Montreal (2002)
Satanic Panic in the Attic - Of Montreal (2004)
The Sunlandic Twins - Of Montreal (2005)
Skeletal Lamping - Of Montreal (2008)
False Priest - Of Montreal (2010)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Chemicals, don't strangle my pen, Chemicals, don't make me sick again?

Størst av alt er kjærligheten, men når den knuses, lager Kevin Barnes et av årets flotteste popalbum.

Den eksentriske og relativt uforutsigbare psych-rockeren Kevin Barnes har over flere år oppholdt seg i lengre perioder i vårt vinterkalde land. Helt siden han møtte sin kone Nina, har norske ord vært å finne på Of Montreals skiver, men aldri tidligere i dette omfanget.

Barnes reiste til Norge for å komme seg litt bort fra musikken og transformere seg til en mer A4 familiefar. Resultatet av oppholdet ble noe ganske annet; Barnes opplevde et personlig sammenbrudd som medførte tunge depresjoner og som han forsøkte å behandle med høyt forbruk av sentralstimulerende midler. Hans kone forlot ham, hvilket ledet frustrasjonene ytterligere på veg.

Låtene Barnes skrev i denne tilstanden ble tatt med til Athens, Georgia hvor skiva ble mikset om til Hissing Fauna: Are you the destroyer? Et konseptalbum så til fingerspissene gjennomført at det lyder akkurat så uforutsigbart og smertefullt som låtskriverens egne opplevelser.

"I thought that if I sank the Seine, I might find you"

Hissing Fauna kan på den ene siden være blant 2007s friskeste popplater, en forlenget arm av Of Montreals tidligere oppvisninger av ulike produksjonsteknikker og vokaleksperimenter. Hissing Fauna... har blitt et fyrverkeri av en plate, vanskelig å skru av i enhver sammenheng. Den har et krevende og variert sound som man nærmest må vende seg til, men som gir den tålmodige lytter produksjonsgaver vanskelig å ikke verdsette. Her blandes rock, indierock, funk, soul, electronica og synthpop sammen til et slags Post - Elefant 6-sound med Barnes totalt avkledd i midten.

Etterhvert som plata eksperimenterer seg veg fremover dras nemlig lytteren lengre inn i forfatterens psyke. Det er en ganske uforutsigbar men åpen reise inn i en depressiv sfære, hvor låtskriveren praktiserer hva Sigmund Freud en gang kalte sublimi; å bevisst bruke kunstgrener for å speile sin egen smerte og derav kommunisere med sin indre stemme.

Barnes blottlegger sin sjel for åpen scene. Låtene er skrevet som små utdrag fra hans dagbøker. Han forteller tragiske historier fra stadige mislykkede forsøk på å lappe sammen restene av ekteskapet, og hvordan han lever som en nomade i et "fremmed" land. Det problematiske ekteskapet, blandet med et ambivalent hat/kjærlighets forholdet til rusmidlene, sperrer Barnes inne i sin egen psyke hvor han er fornøyd med å være i fred slik at han kan pusle med det eneste han føler han kan; musikken.

"I am satisfied, hiding in a friends apartment, only leaving once a day, to buy some groceries".

Barnes bruker derfor all sin konsentrasjon på å skape perfeksjonerte, nærmest overproduserte spor. Hissing Fauna inneholder blinkskudd som vil gå inn i bandets historie som noe av det beste de har laget noensinne; Heimdalsgate Like a Promethean Curse eksempelvis inneholder alt det Hissing Fauna handler om; Frustrasjon, ensomhet, viten om at livet blir enklere om man straighter seg ut, men viljen til å fortsette er større.

Mest fremtredende på platen er den 12 minutter lange The Past is a Grotesque Animal hvor Of Montreal viser frem sin aller tyngste side understreket med en mer tradisjonell indieerock produksjon blandet med et tykt lag av electrosynth som eksploderer ut i den kalde vinternatten, hvor Barnes står naken og hyler.

"The massive lady screams; Violence! Violence! She gets hysterical! Because we`re both so mean, .. and it's my favourite scene!"

Of Montreal har stukket hodet i sanden, og nede i dette kaninhullet finnes en slags David Lynch-aktig tilværelse hvor alt er fullstendig isolert fra omverden. Allikevel holder refleksjonene opp et speil for lytteren; samtidig som det er en sjokkerende reise i et plaget sinn fortelles det en historie om menneskelige følelser vi alle får merke ved livets skole.

Barnes' tunge forbruk av sentralstimulerende gjør dagene hans lange og sorte, mens nettene er hvite og dansbare. Det er denne tematiske dualiteten, kampen mellom dag og natt, rus og bakrus, som gjør Hissing Fauna til et av årets mest interessante musikkstudier og ei skive du like gjerne kan spille på fest som i en begravelse.

"You've got to say that you miss me, feel, me or whatever?"

Denne gangen har Of Montreal virkelig noe å si deg, det er riktignok ikke noe som ikke har blitt sagt av andre tidligere, men det er måten det pakkes inn musikalsk og fullbyrdes lyrisk som gjør Hissing Faunas refleksjoner verdig mang en runde i platespilleren.

comments powered by Disqus

 



Espen
2007-04-27Tekster

Riktige tekster kan man finne her:
http://www.songmeanings.net/artist.php?aid=6698

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo