Sophisticated Mouth

Bad Wizard

CD (2002) - TeePee

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ikke akkurat sofistikert munnbruk

Gammeldags rock servert i en brutal og yppete form, dandert med sørstatsflagg og rein sprit.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook15.12.2003

Bad Wizards høres ut som en gjeng tidligere pønkere som i relativt voksen alder har oppdaget sørstatsrocken. Her river man nemlig tradisjonell amerikansk rock i fillebiter ved hjelp av frustrasjon og aggresjon.

Vokalist Curtis Brown blir litt slitsom i lengden da han hverken har noen sangstemme å snakke om eller noen imponerende skrikevokal. Låtene er heller ikke klassikermateriale, men holder seg innenfor rammene av fet og hard rock på en tilfredsstillende måte. Man kjenner faktisk igjen et par triks fra Lynyrd Skynyrd og ZZ Top innimellom, selv om de er røska i stykker.

Sophisticated Mouth får deg i sine beste øyeblikk til å trampe takten og riste på luggen. Her og der frister det å gå ned i knestående luftgitar, men ikke nok til at man faktisk gjør det. Dette er absolutt ingen tam skive, men mangler mye på å virke så vital som inspirasjonskildene.

Whoo! heter en av låtene, og sånn føles den også. Som en real bakoversveis av gammel, hard, speeda bluesrock. Ellers finner man kraftboogie som Loosen Up!, Black Cherry og Champagne Boogie. På Uriah Heep-coveren Love Machine og på Needle 2 Groove har de lagt på et passende og kledelig orgel.

Mens Curtis Brown maser og skriker, sørger gitaristene Eddie Lynch og Tina Gorin for å bringe liv i skiva. Vokalist Brown skulle nok gjerne ha vært Rob Tyner fra MC5, men når ham såvidt til fotsålen. Brown har sin sjarm, men ender som en grøtete stesønn av rock'n'rollens virkelige storskrikere.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: