Vita

Unni Løvlid

CD (2006) - Heilo / Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Stemmen i katakombene

I dødens tempel er den ene, nakne gjenklangen av den livets vilje vi alle utfolder i hverdag og fest.

Av Bjørn Hovde

Del på Facebook27.12.2006

Her er en plate som er bygget nesten helt opp rundt en stemme og dennes særegenhet.

Unni Løvlid heter utøveren, en størrelse i folkemusikkmiljøene med spesialfordypning innen folkesang. Dette har ikke forhindret henne i å se utover tradisjonsmusikkens innhegning, og hun har i senere år samarbeidet med blant andre Karl Seglem og bidro i 2002 på den retrospektive Listen - the Art of Arne Nordheim. Nå er hun ute med en plate innspilt av støykunst-nestor Helge Sten (aka Deathprod) og innspilt på en av landets med unorske og eksotiske steder - Emanuel Vigelands mausoleum!

I ekkoet fra det sakrale rommet, hvis vegger og tak reflekterer menneskets plunder fra vugge til grav, vibrerer Løvlids stemme som livets trass i katakombeveggenes dødehus. Den naturlige akustikken gir stemmen en dyp og materiell etterklang som overgår all teknisk bearbeidelse i noe platestudio. Effekten er imponerende og inntrykket direkte og stort. De religiøse sangene Løvlid har plukket ut spenner over et register som favner dype avgrunner, men bryter også ut i de høyeste sprang. Hele sangerens register kommer til uttrykk, både sangteknisk og gjennom tolkningen av sangenes metafysiske klangflater.

Vitas tilbakeholdne pregnans i møtet mellom stemmens vibrasjon og gravhvelvingens stillhet gir Løvlid et rom for resonans mellom musikkens flyktige øyeblikk og evighetens tunge påminnelse. I dødens tempel er den ene, nakne gjenklangen av den livets vilje vi alle utfolder i hverdag og fest. I en slik setting kan intet bli muzak. Vi samler oss om det ene - stemmen i livet og døden. Det finnes som kjent ikke så forferdelig mye mer i våre liv. Vi har bare våre håpets vinger å utbre en smule tid før fjærene blir svidd og vi slår følge med salige Emanuel Vigeland, om vi tror på etterlivets liljemarker eller ei.

Unni Løvlids repertoar på sin spesielle "konsert" er et personlig utvalg av eldre salmer og kristelige folketoner. Vi stifter bekjentskap med en rekke diktere, som Strandas Niels O. Svee (1758-89), Arne Korsnes (1851-1928), Per Sivle (1857-1904), Paul Johan Berstad (1908-93) og gode, gamle Adam Oehlenschläger (1779-1850). Sistnevnte er i selskap med Sivle diktere som behandlet langt mer sekulære materier i sin diktning på dagtid, kan man si.

Salmene er som vi kan vente preget av luteransk fromhet og gudskjærlighet. Vår Herre er mild og kjærlig, en elsket opphøyet farsfigur som vokter over jordens forhutlede flokk, skjønt på uransakelig vis. Vi aner, ja mer enn fornemmer, disse sangenes virkningsaspekt i en tid så fjern og mer karrig enn vår egen mette og smått uvirkelige. Alt dette er Løvlids fortjeneste gjennom hennes rene og praktfulle stemmekunst.

Vita er overmåte finstemt og vakker i sin enkelhet. Et funn som årets "alternative" juleplate, verdig og kontemplativ, fri for kirkekonsertenes kjendisstaffasje i pausen mellom shopping og julebordsfylla. Unn deg en stille stund med Unni Løvlid. Akevitt og lutefisk får kanskje en ekstra smak etterpå?

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: