cover

Soft commands

Ken Stringfellow

CD (2004) - Yep Roc / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Powerpop / Poprock

Spor:
You drew
Any love (Cassandra et lune)
Known diamond
When U find someone
Don't die
Let me do
For your sake
Je vous en prie
You become the dawn
Dawn of the dub of the dawn
Cyclone graves
Death of a city

Referanser:
Cheap Trick
The Hollies
Big Star
Teenage Fanclub
Matthew Sweet
Michael Penn

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


'Let me do it right'

Alt Ken Stringfellow rører blir til gull, har jeg sagt til meg selv mange ganger.

Jeg har ventet lenge på denne plata. Alt Ken Stringfellow rører blir til gull, har jeg sagt til meg selv mange ganger. Det er ikke helt sant, men det er heller ikke så langt unna.

"Soft commands" inneholder 12 låter (14 med de to bonussporene som er inkludert på den europeiske Rykodisk-versjonen) som til tider spriker enormt. Er det én ting som preger dette albumet, er det at man kan høre hva som har vært inspirasjonskildene til Ken Stringfellow. Det går fra klassisk "Pet sounds"-pop til soul, reggea og dub til pianoballader og rock med litt skrikete vokal. Noen ganger til og med i én og samme sang. Det er som om den tidligere Posies-sjefen har tatt med seg hele platesamlinga i studio. Bare hør den ekstremt Brian Wilson- inspirerte "When U find someone". Eller "You become the dawn" som er bygd opp slik: pop. reggea, soul, reggea, soul, acapella mannskor, reggea, soul, før den glir rett over i dub-låta "Dawn of the dub of the dawn".

Du tror kanskje at det "Soft commands" ender opp som ei utrolig lite helheltlig plate uten noe i nærheten av en rød tråd? Man skulle også tro at resultatet ble påtatt og uærlig, men Ken Stringfellow har aldri vært så ærlig i mine ører. Det er ingen lag av fuzzgitarer å gjemme seg bak, og han prøver ikke å tilpasse seg noe band med et spesielt sound. Det er en Ken Stringfellow-plate. En forbasket god en, også.

Jeg liker veldig, veldig godt hans forrige soloalbum, "Touched". Også "This sounds like goodbye" fra noen år før det igjen har sine magiske øyeblikk. Men "Soft commands" er ett steg opp og videre. Forgjengerne hadde begge veldig fine og passende sound, men det hørtes ut som om arrangementene og produksjonen var mer tilpasset tida og stedet han befant seg i - både geografisk og musikalsk - enn hva som var godt for låtene.

Når jeg hører på "Touched" og "This sounds like goodbye", ser jeg ofte for meg innspillingssituasjonen. Når jeg lytter til "Soft commands", ser jeg for med Stringfellow stå foran en mikrofon midt på en stor scene med et enormt orkester bak seg, som aldri blir brukt for mye eller for lite. Det er til tider skremmende nær perfeksjon.

Det er også vokalen. Jeg har lenge ment at Ken Stringfellow er blant popen og rockens beste vokalister. Hans prestasjoner her gjør at jeg bare blir mer enig med meg selv. Jeg sier ikke at han er den beste vokalisten i rocken, men han er i hvert fall rimelig høyt oppe på lista. Han har en fin stemme, garantert ikke verdens største, men det er få som vet å bruke den så godt som Ken Stringfellow. Han synger med tilstedeværelse, nerve og intensitet. Han synger med soul, uansett hvilken sjanger han svinger innom, aller mest på "Let me do" og "Cyclone graves".

Han har lånt og stjålet som fy. Han har latt seg inspirere som aldri før. Men det låter så riktig. Jeg kan høre alle epokene i karrieren til Ken Stringfellow på denne plata, alt fra Posies-debuten "Failure" til verdensomseilingene med REM.

"Let me do it right" synger han.

Jeg synes at han gjør det, jeg.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paganus - Skogsrock

(Earthwood)

Paganus' kraftige, men klare øko-folk-rock brygg oppmuntrer villmennesker til ringdans i solsirkler over hele Skandinavia.

Flere:

The Modern Lovers - Modern Lovers
Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream