cover

Blind For Love

Ana Popovic

CD (2009) - Eclecto Groove / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Elektrisk blues / Poprock

Spor:
Nothing Personal

Wrong Woman
Steal Me Away
Blind For Love

More Real

Putting Out the APB
Get Back Home to You

The Only Reason
Part of Me (Lullaby For Lunk)
Lives That Don't Exist

Need Your Love
Blues For M

Referanser:
Carolyn Wonderland
Tina Turner
Bonnie Raitt

Vis flere data

Se også:
Still Making History - Ana Popovic (2007)

(1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7)


Tam, tammere

Greit at det er svineinfluensatid, men å vaske hele plater i antibak er å overdrive.

Jeg tar meg den frihet til å låne ordene til en Natt & Dag-journalist som i sin tid startet en anmeldelse med å gjøre oppmerksom på at han hadde enn svært varsom nese for dritt. Derfor var han alltid nøye med rompevasken, og derfor kunne han også si når en plate var bæsj. Så også for meg, for dette er i all hovedsak møkk. Påkostet møkk, riktignok, men møkk okke som.

Jeg liker ikke dette produktet, og jeg liker heller ikke trenden med å pakke inn pop-plater i en bluesinnpakning for å presse det på intetanende, lettlurte blueskjøpere og festivalarrangører. Det er ræva blues, og det er dritdårlig pop. Det havner mellom alle stoler. Det er kanskje lett å la seg lure av innpakningen, for den er utvilsomt forlokkende; en ung, slank, pen, gitarspillende jente med eksotisk bakgrunn fra Serbia. Men dere er herved advart om at dette er omtrent like interessant som flatlus.

Jeg synes jeg formelig ser for meg den delen av bluespublikummet på Notodden bluesfestival som sorterer under tilårskomne og ukritiske: "Sjekk de beina 'a, guttær! Den reima, og jaggu speller a gitar som faen og synger med skikkelig feeling og innlevelse. Nesten like bra som Alexander Rybak, jo!" Hold kjeft! Dette er posering fra A til Å. Funkbass, affektert vokal, hylende back-up sangere, gitar med hele effektbrettet i beredskap og tutende blåsere kombineres i et forsøk på å låte kontemporært og fett, men tryner fullstendig.

Verst er kanskje likevel låtmaterialet, som må sies å være helt uten lyspunkter, kanskje med unntak av den halvakustiske Steal Me Away. Jeg finner ikke grunn til å gå det nærmere etter sømmene da alt er sydd etter samme tanke: radiospilling og luring av ukritiske platekjøpere. Dette er heismusikk eller musikk å strikke til. Randy Chortoff i Delta Groove Productions er jo kjent for sin gode nese, men i Popovics tilfelle tror jeg øynene og kassaapparatet med dollartegn har spilt han et puss.

Styr unna, kjære venner.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo