cover

Transatlanticism

Death Cab for Cutie

CD (2003) - Barsuk / Munich / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop / Emo

Spor:
The New Year
Lightness
Title and Registration
Expo '86
The Sound of Settling
Tiny Vessels
Transatlanticism
Passenger Seat
Death of an Interior Decorator
We Looked Like Giants
A Lack of Color

Referanser:
The Postal Service
Built to Spill
The Dismemberment Plan
The Long Winters
The Weakerthans

Vis flere data

Se også:
The Photo Album - Death Cab for Cutie (2001)
Plans - Death Cab for Cutie (2005)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Godt nytt år

Death Cab For Cutie er klare for å bli det nye store.

"This is the new year," synger Ben Gibbard først på det nye albumet til Death Cab for Cutie. Etter "Transatlanticism" å dømme, står vi overfor et godt musikkår. Plata ble riktignok utgitt seint i 2003, men jeg tror de fleste vil bli kjent med den dette året.

Staten Washington har gitt oss mange gode band de siste 15 åra. Etter noen ujevne album, med enkelte store høydepunkt, er Death Cab For Cutie klare for å bli det nye store.

"New Year" setter tonen for første halvdel av albumet og virker som den opplagte førstesingelen. Den vil også gjøre seg utmerket som stadionrocker på sommerens festivalscener (kan noen vennligst sørge for dette?). Låten er en smule pompøs, med drivende gitarer. Videre er "Title and registration", til tross for sin banale tekst, ganske så sjarmerende. "Expo'86" er en glitrende indie-pop låt som får meg til å tenke på "Grand prix" av Teenage Fanclub, selv om "Keep it like a secret" av Built To Spill er mer nærliggende, geografisk sett. Men i musikken og under vann ser vi vel ingen grenser?

Plata og kanskje hele fjorårets mest fengende låt, "The sound of settling", gjorde at jeg måtte hente fram Weezer sitt debutalbum igjen. Jo da, du får sommerfølelsen, du har vanskelig for å holde kroppsdelene i ro, og du går fra å hutre brrr-brrr til å tine opp stemmebåndene med bapa-bapa.

Den andre halvdelen av plata er noen hakk roligere. "Tiny Vessels" bygger opp stemningen før tittelsporet. Den kunne faktisk ha truffet meg enda dypere, hadde det ikke vært for at det nettopp føles som om sangens primære funksjon er å gjøre veien klar for "Transatlanticism".

Tittelsporet er monumentalt. Det er åtte minutter med pur nydelighet. Jeg tror ikke "nydelighet" er et ord, men når Ben Gibbard stotrer frem "I need you so much closer", etter at himmelens sluser har åpnet seg og skapt et hav mellom ham og sin kjære, så er det så sterkt at det gjør en "skaper av nye ord" ut av meg. Bærer man en liten romantiker inni seg, så kanskje man egentlig bare bør hoppe over denne sangen, så bra beskriver den hvordan det er å savne og trenge noen.

Kunne plata like godt ha sluttet nå?

Tja. De neste to sporene forsvinner liksom i fordøyelsen av hva du nettopp har hørt. Men det er verdt å gå tilbake til låtene når du har fått summet deg. Spesielt "Death of an interior decorator" og "We looked like giants" er sanger fra øverste hylle. Førstnevnte minner om avdøde Elliott Smith, mens sistnevnte igjen setter opp tempoet og har mer til felles med de første sporene på plata.

"…and I have no resolutions" fortsetter Ben Gibbard "This is the New Year" med. Om du er i samme båt, synes jeg i hvert fall du bør ha som mål å kjøpe denne plata.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Radical Face - Ghost

(Morr Music)

Ein vital popdans blant spøkelse og ugode minner.

Flere:

Side Brok - Høge Brelle
Umek - Neuro