cover

Boys and Girls in America

The Hold Steady

CD (2006) - Vagrant

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stadionrock / Heartland rock

Spor:
Stuck Between Stations
Chips Ahoy!
Hot Soft Light
Same Kooks
First Night
Party Pit
You Can Make Him Like You
Massive Nights
Citrus
Chillout Tent
Southtown Girls

Referanser:
Bruce Springsteen
The E Street Band
The Cars
Thin Lizzy
Meat Loaf
My Morning Jacket
Soul Asylum
Tom Petty and the Heartbreakers

Vis flere data

Se også:
Separation Sunday - The Hold Steady (2005)
Stay Positive - The Hold Steady (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


On the Road

Kvintetten har rygget ut av garasjen i Minneapolis, skrudd opp FM-radioen og reiser ut for å oppdage Amerika. Men kom de seg egentlig noe sted?

Da vi forlot The Hold Steady i 2005 var de full fart ut av nabolaget hjemme i Minneapolis og suste inn i den håpløse og håpefulle amerikanske drømmen i en åpen bil - der paradis er dashboardet, nabojenta kaster seg inn i passasjersetet og sørstatsflagget blafrer under haglen bak nakken til sjåføren. Jo, det var radioen på full guffe, det var Meat Loaf, Bruce Springsteen og Tom Petty - møkk under fingerneglene, 'a hard earned livin' for the blue collar worker'. Undertegnede spanderte en sekser på Separation Sunday. Denne er litt mindre overmannende synes jeg, til tross for at de mest har finpolert et allerede eksisterende uttrykk. Eller kanskje nettopp derfor?

Ett år etter en alle tiders hangover-søndag jakter Craig Finn og hans kumpaner fremdeles etter lykken og finner stort sett dritt. Det blir gjerne gode toner ut av denslags søken, håp og helst med en solid dose resignasjon. The Hold Steady har på sett og vis gitt avkall på sine mest rufsete og ubarberte sider, til fordel for en mer klassisk stor-rock. Ut med The Replacements, inn med Thin Lizzy. Og ikke minst Bruce Springsteen. Både i tekst og musikalsk innpakning ligger Boys and Girls in America nær det sjefen rendyrket for 30 år siden. Særlig tydelig med de hamrende pianoakkordene på åpningssporet Stuck Between Stations, der vokalist Craig Finn umiddelbart søker den samme energien som unge Springsteen i sin tid hadde. Ikke mye har skjedd siden Mary svinset ut hageporten, på vei mot lykkelandet langs tordenveien på det som er den beste teksten amerikansk rock noensinne har gitt oss.

The Hold Steady skriver ikke spesielt minneverdige melodier, og da hviler mye på utførelse og tekster. Låtene preges av litt for lik oppbygning, med litt for sterk hang til seige pop-punk riff som løser seg opp i oppblåste refreng. De tar et par fornuftige grep her, for eksempel på Chillout Tent hvor Dave Pirner (fra Soul Asylum) og ikke minst Elizabeth Elmore avlaster Finns ikke altfor brede vokalregister.

Tekstene til Craig Finn er stort sett gode. Han forsøker i hvert fall å si oss noe, men snubler litt som stor lyriker. Innledningslinjen drar oss rett inn i Jack Kerouacs On the Road: "There are nights when I think Sal Paradise was right, boys and girls in America have such a sad time together..." Lovende! Men selv om de aspirerer mot de store ting, så har kanskje ikke bilen kommet så langt avgårde likevel. Når de på avsluttende Southtown Girls synger om Nicollett Avenue og Lyndale så er vi fremdeles i Minneapolis. I mellomtiden har det blitt veldig mye gutt og jente, med en ikke uvesentlig dose rusproblematikk som spenningsmoment og lokalt småbytrøbbel som bakteppe. Klassisk amerikansk rock, på godt og vondt, altså.

The Hold Steady har forsøkt å lage en Stor Amerikansk Plate, og Boys and Girls in America er slett ikke noe dårlig forsøk. Jeg er ikke sikker på hvor vesentlig den er. Solid rock harves ut med tidvis glød og tidvis forutsigbarhet, tekstene veklser mellom hardkokt dop-poesi og rødmende high school-svermerier. Og dermed står den vel mest igjen et sted mellom Springsteens Born to Run og Thin Lizzys Night Life.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - The Dreadful Hour

(Peaceville)

My Dying Bride gjør selvforakt, fortapelse og ubesvart kjærlighet til noe fantastisk vakkert.

Flere:

Ben Weaver - Paper Sky
Humanoid - Sessions 84-88