cover

Tune Up!

Jim's Combo

CD (2010) - Tune Up Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Blues / R'n'B / Rock'n'Roll

Spor:
Ding Ding Diddy
Flood
Tune Up
A Woman Like That
Can't Quit
Ride 'Em On Down
Lonesome Whistle Blues
Plaything
Something You Need
Pokerface
Walked All Night
You Don't Love Me
Good As Gold

Referanser:
The Fabulous Thunderbirds
Bluebirds
Radio Kings
Shawn Pittman
Monster Mike Welch
Vidar Busk

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Det enkle er ofte det beste

Godbit fra denne gjengen, som har skrudd sammen noe så enkelt som en svingende og rockende bluesplate uten fiksfakseri.

Siste digge plate fra den svenske bluesjungelen er denne herlige, upretensiøse utgivelsen fra Jim's Combo, med tilhørighet i Gøteborg-traktene. Jeg gjentar meg selv når jeg sier jeg er i nesegrus beundring for alle de kule bandene som svenskene disker opp med innafor blues og rockabilly, men det er virkelig utrolig imponerende. Når det er sagt, så er ikke Jim's Combo nykommere i ordets rette forstand. Bandet er satt sammen for ikke så lenge siden, men de fleste medlemmene har lang fartstid.

Trommis og inspirasjon for bandets navn er Jim Ingvarsson, og han kan vel nesten kalles en
institusjon i svensk blues etter å ha spilt i band som Instigators, Bluebirds, Paul & The Blue
Delivery og med Sven Zetterberg i flere tiår. Bassist Mikael Fahleryd er i samme kategori, og
faktum er at Ingvarsson og Fahleryd har fartstid sammen fra både Instigators og Zetterbergs band,
så her snakker vi om en rytmeseksjon som er sveiset sammen ved hofta. Vokalist Stefan Dafgård
har også fartstid med Ingvarsson, og da fra den siste versjonen av Instigators.

Den eneste som er ny, hvert fall for meg, er gitarist og vokalist Martin Abrahamsson, men det
skulle man ikke tro på modenheten i spillet hans. For han er platas kanskje største overraskelse,
med et arsenal av riff, soloer og varierte spillestiler som virkelig imponerer. Og hva slags spillestiler snakker vi om? Jo, det er fristende å dra paralleller til gode, gamle Fabulous Thunderbirds. Selv blir jeg mistenksom når folk referer til T-Birds, for det er ofte et forenklet sekkebegrep for band som spiller variert blues og rock, ofte med litt tempo og trøkk. Dessverre brukes sammenligningen ofte om triste band som forsøker å spille som T-Birds uten hell.

For T-Birds er jo så mye, mye mer enn bare et bluesband som kan spille nesten alle former for
blues, og det er Jim's Combo også. Det er nemlig ikke enkelt å bevege seg så problemfritt innafor
et utvidet bluesbegrep som det denne gjengen gjør. Det kreves et enormt spenn i rytmespillet og
ikke minst en stor forståelse av de ulike undersjangernes særpreg. Og det har Jim's Combo.

Fra Ding Dong Diddy med sin komplekse oppbygning og medrivende jungelrytmer, Delta/Chicago-
blues i Flood, hoppende gal rock 'n' roll som i Tune Up, svingende T-Bone Walker-aktig vestkyst-
blues som i A Woman Like That, Plaything og Good As Gold, Texas-shuffle som i Ride 'Em On
Down og BB King i You Don't Love Me.

Det morsomme er at alt er bra på denne plata. Det er banna bein ikke et svakt spor og derfor
meningsløst å trekke frem enkeltlåter, selv om jeg er veldig glad i de svingende sakene. Det skal
også nevnes at brorparten av låtene er skrevet av bandet selv, og da Dafgård primært. Noe annet
som er veldig bra er at vi jo snakker om fire karer som skaper alt, og når man spiller denne type svingende blues, er det som regel blåsere og piano involvert, men her svinger det helt vilt med
bare det sykt tette kompet, en alltid smakfull gitar og mye fett munnspill.

I tillegg skal det nevnes at Dafgård etter min mening er en av Skandinavias beste bluessangere og
låtskrivere. Abrahamsson har jeg nevnt allerede som en særdeles hyggelig overraskelse. Mannen
høres nesten mer ut som Jimmie Vaughan enn Jimmie selv nå for tiden. Han kan i tillegg svinge
grusomt, med fete riff og oppfinnsom rytmegitar, så dette er et funn for bluesen i Sverige. Pass på
Patrik Carlsson, for denne mannne er ute etter deg!

Jeg velger å gi Tune Up karakter 6, selv om det ikke er noe moderne mesterverk sånn sett. Men
det er så ujålete, kompromissløst og ikke minst ærlig at det fortjener en såpass god karakter. Det
kan ikke gjøres veldig mye bedre i dette formatet, og slike band hører man nesten ikke lenger.

Før var det mange av dem, men nå for tiden er det pokker ikke mange igjen av de hardtarbeidende
små bluesbandene som kan få en hvilken som helst pub til å svinge som tjusan uten å ty til tjuvtriks som bluesrock og rølp.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: