Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ / Poprock
Spor:
Hard Candy
American Girls
Good Time
If I Could Give All My Love-Or-Richard Manuel Is Dead
Goodnight L.A.
Butterfly In Reverse
Miami
New Frontier
Carriage
Black And Blue
Why Should You Come When I Call?
Up All Night (Frankie Miller Goes To Hollywood)
Holiday In Spain
4 White Stallions
Got 'Til It's Gone
Referanser:
T-Bone Burnett
Dave Matthews Band
Sheryl Crow
Live
R.E.M.
Se også:
Saturday Nights & Sunday Mornings - Counting Crows (2008)
Syv triste og følsomme menn rider igjen
Sikkert stikk fra Duritz & Co, med nostalgien i høysetet.
Del på Facebook26.08.2002
Da jeg hentet min kopi av Hard Candy, hadde redaktøren allerede hygget seg med den til flere sendrektige søndagsfrokoster. Og rolige helgeformiddager er helt klart et passende bruksområde for musikken til Counting Crows, som mer er en balladepreget gruppe en noe annet. Låten som de aller aller fleste vil forbinde med bandet, Mr. Jones fra August And Everything After (1993), er hittil noe av det mer rocka de har klart å prestere. Det er vel få høyskolestudenter i distriktene som ikke har hatt allsang til denne låten på sin lokale studentpub.
August And Everything After, samt påfølgende Recovering The Satellites (1996) og This Desert Life (1999) er plater bygget rundt sørgmodig balladerock med en poplåts publikumsfrieri. Vel var This Desert Life preget av en del fyrrige countryrocklåter, men en helt typisk låt med Counting Crows er skapt rundt Adam Duritz' såre og engstelige vokal, hans innadvendte og navlebeskuende tekster om nåværende og tidligere kjærester, og musikalsk sett poprock med folk- og countrypreg. Man finner gjerne en god dose rufsete rockelåter, men hovedsakelig går det i ganske så stillestående ballader. Bandet er på mange måter sammenlignbart med Dave Matthews Band, hvis man legger til det noe "bondske" ved musikken.
Denne gangen var jeg ekstra spent på hva man kunne finne, fordi jeg syntes This Desert Life (1999) var en så gnistrende bra plate, der blant annet det skjulte bonussporet ga meg frysninger på ryggen i sin morsomme råhet. På August And Everything After (1993) hadde bandet Neil Young hengende over seg som et faderlig spøkelse, lytt for eksempel til Omaha. Men på This Desert Life ble de triste balladene ekstra rendyrket, og tekstene var svært så gode.
Hard Candy tar i stor grad opp tråden etter This Desert Life, men folk-inspirisasjonen og countrypreget fra tidligere utgivelser er i stor grad visket bort. Denne gangen har Duritz & Co. leid inn strykere og blåsere, skrevet en overveldende mengde nostalgiske og småtriste låter, og frontet hele albumet med et par midt-på-treet-gode poprocklåter. Ingen stor avvikelse fra This Desert Life, og fremdeles er det veldig, veldig Counting Crowsk. Adam Duritz' tidligere samarbeid med Ryan Adams har resultert i låten Butterfly In Reverse, som egentlig ikke gjør særlig figur på plata. Hør heller på Ryan Adams' egen debut Gold (2001), der Duritz var innom og hjalp til. Cheryl Crow stikker også innom og korer litt på American Girls, uten at jeg helt klarer å legge merke til hennes bidrag.
Hard Candy er en veldig god og mektig plate, men jeg merker at jeg blir noe lei av Adam Duritz' trang til å hele tiden se bakover i de svært så nostalgiske tekstene sine. Egosentrisk blir han også, så det er først og fremst musikken jeg hygger meg med denne gangen. Counting Crows består av dyktige musikere, der ingen spesielt framhever seg (det må i så fall være Duritz), men bandet klarer å skape en fylde som gjør seg særdeles godt.
Det skjulte bonussporet denne gangen er deres tolkning av Got 'Til It's Gone av Joni Mitchell, en kurant versjon der nok Janet Jackson allerede har prestert en mye mer nyskapende versjon allerede. Best blir Hard Candy på If I Could Give All My Love, en låt i nær slekt med All My Friends på This Desert Life. Har du sansen for Counting Crows er dette et trygt kjøp, uten at jeg synes at dette appellerer nevneverdig utenfor sin egen genre.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Kjempebra plate, men savner litt mer elektriske gitarer slik som på Recovering the satelites.
Alle sangene er geniale og stemmen til Sir. Duritz er genial. Sangene Holiday in Spain, Up all night og Miami synes jeg er best + bonustracket Big Yellow Taxi som den heter! ikke Got til it`s gone!
Når kommer neste album og ikke minst en tur innom Norge??!
Helt enig med Eivind.. Nå er jeg ekte CC-fan, så det skjer ikke at jeg slakter plata. Holiday in Spain er best, flankert av utrolige låter all over. Kom til Norge for faen. Selv drar jeg til England for å se dem i januar.
Jeg vil starte med å si at Hard Candy er en veldig bra plate der Counting Crows viser at de har fornyet musikken sin! En sånn sang som American Girls er umulig å få ut av hodet! Det er sant at dem har en del triste låter,men jeg synes at de har blandet rock/pop sanger og ballader veldig bra på denne platen. This Desert Life som du fremhever mener jeg til nå er den dårligste platen til Counting Crows. Der føler jeg at de hadde litt for kjedelige ballader og litt for mye harry rock. Hard Candy viser at This Desert Life er et tilbakelagt kapittel og at de kan fornye seg. Hvertfall så klinger Hard Candy bedre i mine ører enn deres forrige album gjorde. At de har valgt å samarbeide med andre artister er jo egentlig bare bra og de melankolske låtene er jo nydelige. Å sammenligne Hard Candy med August And Everything After er vel å ta i litt, men er absolutt på høyde med Recovering The Satelite. Counting Crows Rules...