cover

Brand New Philosophy

John Lindberg Trio

CD (2009) - Enviken

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rockabilly / Rock'n'Roll / Countryrock

Spor:
Wanted Man
Slow Down
Where the Lonsome River Flows
What Would You Give
Never Talked About Me
I'm on Fire
Shadows
Brand New Philosophy
Empty Beer Cans
Give It Up Baby
Truckdriving Man
Worried Mind
Makes Me Remember
Ball and Chain
Drunksters
High Speed Daddy

Referanser:
Stray Cats
Domestic Bumblebees
The Blasters
Steve Earle
Jack Baymore
Wreckless

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Korstoget fortsetter

Svenskene fortsetter å imponere innen blues og rockabilly, og i førersetet sitter for tiden plateselskapet Enviken.

John Lindberg Trio er vel kanskje juvelen i krona på lille, uavhengige Enviken Records i Sverige. Etter hva jeg forstår selger de godt, er stadig ute på veien, og har et navn også ute i rockabilly-miljøer i Europa. Og det er ikke noe å si på det, for som med andre artister på selskapet er dette 100 prosent gjennomført.

Jeg har særdeles stor sans for Envikens kompromissløse holdning til musikk, der salgbarhet og hva som skjer på hitlistene interesserer eier Patrik Staffansson midt i der ryggen skifter navn. Han spiller inn det han liker i trygg forvissing om at det er andre der ute som også liker autentisk musikk. Sånn sett er Lindberg, Harmonica Sam, Domestic Bumblebees, Cherry Tess, Simon Crashly og de andre artistene på selskapet levende bevis på at alternativ musikk kan eksistere godt ved siden av det etablerte musikkmaskineriet, mye på grunn av internett selvfølgelig.

John Lindberg Trio har en god del til felles med Domestic Bumblebees, som jeg tidligere har skamrost på disse sider. De er unge og selvsikre, er gjennomført i alt de gjør, ser bra ut, skriver originale låter og har en neo-tradisjonalistisk tilnærming til musikken. Det vi si at de trygt holder seg innenfor sjangeren, men samtidig tilfører henholdsvis rockabillyen og bluesen ny energi og mer moderne grep. Med andre ord; de er respektfulle mot historien samtidig som de ikke på noe tidspunkt er redde for å gi faen, kline til og gå egne veier.

Det vises tidlig på Brand New Philosophy; Wanted Man er Cash-inspirert dommedags-country med flott Luther Perkins-picking på gitaren og Lindbergs relativt sterke stemme. Han har definitivt en twang i stemmen som egner seg både til country-inspirerte saker og mer rocka materiale. Det er også befriende å høre en svenske synge på engelsk uten den særegne aksenten som fort kan bli komisk. Neste låt, Slow Down, er kanskje platas beste, med et uimotståelig fengende gitarriff som drives fremover av en drivende rytme bestående av Martin Engströms slap-bass og Joakim Dunkers kompromissløse, men samtidig minimalistiske trommespill.

Rytmeseksjonene er det bærende elementet i rockabilly, og i et trioformat må det sitte som et skudd for å fungere. Det er tilfellet med denne gjengen – det er en nytelse å høre fundamentet som legges for Lindbergs gitar og vokal. Igjen minner det om Domestic Bumblebees fantastiske rytmeseksjon. Som sagt dreier det seg ikke bare om tradisjonell rockabilly. Låter som nevnte Slow Down, When the Lonesome River Flows, Empty Beer Cans og Worried Mind har stort cross-over potensial til fans og platekjøpere langt utover den faste rockabilly-klanen.

I tillegg kommer en flott og gjennomtenkt cover av Springsteens I'm on Fire, med twangy gitar og deilig ruslende rytme, en nesten-blues i Ball and Chain og selvsagt heseblesende og mer tradisjonell rockabilly som det glimrende tittelsporet og Give It Up Baby. Alt i alt viser John Lindberg Trio en imponerende evne til å krydre og utvide rockabilly-formelen uten at det på noen måte blir svett og kjedelig. Lydmessig er det hakket mer moderne enn for eksempel Harmonica Sam og Cherry Tess, men selvsagt analogt og varmt.

Platas nest beste spor etter Slow Down er den übercoole Drunksters som er et spark i nøttene til fylliker og pratmakere som kommer på konserter uten å interessere seg for musikken som presenteres. Kan tenke med bandet knegger godt når de spiller denne på kneiper og dansesteder rundt om. Enkelte gymsokker er det blant de 16 låtene, som for eksempel baktunge Truckdriving Man og Makes Me Remember, men det er ikke mange, og med 16 sanger på plata er det mer enn nok snadder.

Konklusjonen er at dette er bra saker på grunn av bandets evne til å mikse det tradisjonelle med det mer uventede, sterke egne låter og superb musikalsk dyktighet både når det gjelder Lindbergs gitar og ikke minst rytmeseksjonen. Lindberg minner meg på sett og vis om Nick Curran, ikke sjangermessig, men i fremtoning, musikalsk selvsikkerhet og evnen/viljen til å inkorporere egne elementer i en til tider trang sjanger. John Lindberg Trio er herved anbefalt, både til platekjøpere og konsertarrangører i Norge.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo