Genre:
Rock
Spor:
Journey At Night
Karstens Virago
A Day At The Box Office
Route 666
Dead End
Injured For Life
Hit By a Rock
Referanser:
Ramones
Screeching Weasel
NOFX
Green Day
Vestby, California
Sju raske punklåter i California-tradisjonen. Dogpile har glød, men mangler originalitet.
Del på Facebook14.05.2002
På midten av nittitallet fikk en del halvgamle punkband et voldsomt kommersielt oppsving. Plutselig var det stuerent å digge amerikansk punk. De mest radiovennlige banda ble superstjerner, og NOFX, Bad Religion og lignende ble kjente og kjære navn. Selv om denne type rock solgte godt, også i Norge, resulterte det ikke i at man fikk et hav av California-punkband her til lands. Fortsatt beveger de fleste norske punkbanda seg i andre deler av genren. Dogpile fra Vestby er et unntak. De omfavner tydelig denne varianten. Denne EPen er fra 1998, men har et snev av ny aktualitet da bandet har våknet til live igjen nå i 2002.
Mest av alt minner de nok meg om et av banda som ikke oppnådde mer enn kultstatus; Schreeching Weasel, det betyr lettfattelig punkrock med poppa refrenger og hes stemme. Nå har vel ikke disse gutta like god nese for poppunk som Ben Weasel, men gode forsøk er det likevel. Energisk stå-på-rock hele veien. Jeg har ingen problemer med å se for meg at dette er morsomt live. Litt av grunnen til at jeg ikke hopper i taket av denne EPen er nok at dette høres ut som en håndfull amerikanske band i platesamlinga mi. Spesielt band fra labeler som Lookout! og Fat Wreck Chords.
Plata består av sju låter på til sammen cirka 14 minutter. Alle ingrediensene er på plass. Låter på et par minutter, genrekorrekt koring, passe sinna vokalist, hørt-det-før-riff og så videre. Ganske hyggelige greier, men Dogpile gir kanskje ikke det største kicket. Til det er de for lite særegne.
Hvor lys framtida til Dogpile ser ut er vanskelig å si. Trommeslager Karsten har visstnok valgt å prioritere sitt andre band, Lame Ducks (et annet norsk Californiapunkband) men har fått en erstatter i Christian Løvhaug. Dogpile kan nok komme opp med mye brukbart i tiden som kommer, men da bør de kanskje distansere seg litt fra inspirasjonskildene sine.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: