Le Gênie Humain

Orwell

CD (2007) - Twin Fizz

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Den perfekte pop!

Orwell ute med udiskutabel pop-klassiker innspilt i tre verdensdeler.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook07.10.2008

Jérôme Didelot har i nærmere 10 år drevet Orwell, et prosjekt som temmelig presist kan beskrives som Frankrikes svar på High Llamas eller, mer tvilsomt, et Stereolab strippa for elektroniske effekter.

Le Gênie Humain er album nummer fire i rekka (om vi teller med et tidlig mini-album), innspilt over to år i Nancy, Metz, Forcelles-sous-Gugney, Paris, Halifax (Canada), Jakarta (Indonesia)... og Bergen! (noe jeg kommer tilbake til).

Her finner vi 12 tidløse eksempler på utsøkt orkestrert kunstpop med lett bossa nova eller jazz-preg. Melodiene er fengende vakre, det ligger noe delikat viseaktig i bånn, men alt sammen lyder så fullt utviklet med varierte, ofte tropiske, rytmer og utsøkt orkestrering med blant annet fioliner, fløyter, tromboner og banjo (men ikke all sporene har orkestrering). Svenske Testbild har lignende tropiske stemninger, men pop-følelsen til Orwell peker også tydelig mot The Beatles, Beach Boys, Burt Bacharach, Michel Legrand, Ennio Morricone og Herb Alpert.

Jérôme Didelot er en utmerket vokalist og det er gjort mange detaljer her med harmonier og koring. De fleste sporene synges naturlig nok på fransk, men det er også to spor her for de anglofile. Jeg er redd myten om at fransk er slikt et vakkert sangspråk blir bekreftet her! Didelot har også skrevet flesteparten av arrangementene og spiller tangentinstrumenter, akustisk gitar og bass på varierende spor.

Blant medspillere denne gang er Médéric Gontier (el-gitar) fra Tahiti 80, Ruth Minnikin (sang) fra canadiske Heavy Blinkers (som forøvrig utgav en split-EP sammen med Orwell i 2003) og Aprilia Sari (sang) fra indonesiske White Shoes and the Couples Company. På Sun Holiday medvirker den unge norske arrangøren Alexander von Mehren (som her i tillegg spiller tangentinstrumenter) og orkestreringen her er spilt inn i Bergen.

Så over til problemet, nemlig hvordan å vurdere denne plata. Alt er rett og slett perfekt, det er liksom ingen ting å utsette på noe som helst!

Dette er et album helt i klasse med XTCs Skylarking og High Llamas' Hawaii – altså nok et album som oser av evig sommer, optimisme og fengende sanger med melodisk magi som henger i lenge etter at plata har spilt ferdig. Orwell har oppdaget det menneskelige geniet ved å se seg selv i speilet.

Pop par excellence!

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: