cover

Raccoon

Home Groan

CD (2002) - Me / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Country

Spor:
The Darkest Sword
Maximum Amount
Emergency Exit
On and On She's Gone
In the Heart of the Land
Pretty Little Human Weed
Foreign Legion Lovable Guy
Another Great Day
Prison Girl
Confession
Talking to Myself

Referanser:
HGH
Groan Alone

Vis flere data

Se også:
Astrodome - Home Groan (1999)
Addicted - Home Groan (2001)
The Cream of the Crop - Home Groan (2003)
The Opening Act - Home Groan (2004)
Hey Revolution Now! - Home Groan (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Rocky Raccoons

Home Groan fortsetter med å dra opp dype røtter til sitt forunderlige univers.

Med seks album i ryggsekken har Home Groan blitt en av våre mest trofaste leverandører av hjemlig "americana". Utgivelsene deres har vist en pen oppadstigende kurve hele veien, og Addicted (2001) var nok et solid album i rekken. Det er derfor ikke så overraskende at Raccoon er to nye skritt frem, og nå bør også platekjøperne snart få opp øynene for denne spesielle kvintetten.

Martin Hagfors har en Norges mest karakteristiske stemmer, er en meget troverdig tekstforfatter, og når han denne gangen har skrevet noen av sine beste melodier til dags dato så begynner ting for alvor å falle på plass for Home Groan. Raccoon er drapert med et noe åpnere og vennligere lydbilde enn forgjengeren, og virker i det hele tatt som en mer helstøpt utgivelse. Keyboardist Vidar Ersfjord fortjener vel som nytilsatt sin del av æren for det, og han bidrar til å gi låtene både variasjon og fylde. Hagfors har dessuten blitt noe mer avbalansert og neddempet i vokalstilen, og synger kledelig mer voksent, som en mellomting av Tom Petty, Will Oldham og Neil Young. Det er referanser som også passer til musikken; solid rock med sidespor til stetsonland. Enkelte har fremhevet britisk slektskap gjennom gitarstilen til Bengt Olsson, her mest hørbart på In the Heart of the Land der man er nærmere gitarene til U2s The Edge enn Neil Young.

Det er likevel i USA vi finner de dypeste kildene til Home Groan, enten de formidles gjennom leirbål-ballader eller gitarbasert blåsnipprock. Oppstemte låter som Another Great Day og den varme, storslagne avslutningen Talking to Myself, sammen med stolte ballader er Home Groans styrke. Høystemte Confession med trompetist Terje Johannesen er platens vakreste og beste spor, ikke så ulikt fetter St. Thomas på sitt mest stillfarne. All-american rock i gata til Petty og Uncle Tupelo beherskes også godt, som på Emergency Exit og ikke minst On and On She's Gone.

Selv om Home Groan er tuftet i den amerikanske mytologien, så henter de også historier fra sin egen del av verden. På Pretty Little Human Weed synger Hagfors: "There was a girl that no one wanted, after the war her life was haunted", om skjebnen til mange av tyskerbarna etter krigen: "The hardest casuality of the war, a scapegoat for troubles". Det er et tema som flettes inn i Home Groans verden av "half psychotics, prison girls og gypsy caravans". Det er vel her de mest hører hjemme, det er fra outsiderne de henter sin næring.

Et par låter trekker helhetsinntrykket noe ned, og det er de seigeste rockelåtene jeg ikke synes funker så bra, særlig Prison Girl (som kan minne litt om Cinnamoon Girl) og noe traurige Foreign Legion Lovable Guy.

Det er pytt, Raccoon er Home Groans beste skive så langt, helstøpt, solid og variert må være ord vi kan slenge ut om den, og den er nok et bidrag til den meget gode norske platehøsten 2002.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo