cover

Total Eclipse of the Heart

Hurra Torpedo

CD-EP (2005) - Duplex / Tuba / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Humor

Spor:
Total Eclipse of the Heart
Uæææh
Tønne Krutt
Waltz
Sladre

Referanser:
Kaizers Orchestra
Gartnerlosjen

Vis flere data

Se også:
Kolossus of Makedonia - Hurra Torpedo (2006)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Whirlpool Destruction Society

Fem-spors EP som feirer dette bandets nyvunne kultstatus - 10 år etter at de egentlig var glemt.

Duplex-kollektivets mer vellykkede prosjekter skyldes to ting; morsom humor (Bare Egil Band) og/eller musikalske ferdigheter (Black Debbath). Hurra Torpedo får ikke frem noen av disse elementene på denne EPen. De er først og fremst et liveband, og et riktig underholdende sådan, men på plate fremstår de mer som et mislykket Kaizers Orchestra - og det sier ikke rent lite.

Bakgrunnen for at Total Eclipse of the Heart utgis nå, omtrent 10 år etter at de skapte furore på Lille Lørdag, er selvklar. Takket være enorm nedlasting av denne nevnte video og Internetts utrolige markedskraft (noe å tenke på for de standhaftige storselskapene som later som dette er et forbigående fenomen, kanskje) har Hurra Torpedo plutselig blitt hot shit over there. Opptreden på Spins 20 års jubileum, USA-turné, en påfølgende mockumentary, og en ikke ubetydelig deal med Ford har gjort trioen aktuelle igjen, og ærlig talt, er det noen jeg unner å skumme litt fløte etter årevis med stuntpregede prosjekter, så er det akkurat disse tre. Eller vent nå litt - kanskje ikke. Det er så mye regissert bløffmakeri og intern humor blant denne muntre trio at jeg tror vi venter med å fordele fakta til alle kort ligger på bordet.

Artig skarre værra, men en EP foreligger nå uomtvistelig. Formelen er den samme som alltid, basisen og hovedpoenget med hurraguttene er bruken av hvitevarer som rytmisk instrument, mens Egil Hegerberg sørger for antydning til melodi med sin bass, Aslag spiller litt gitar, og Kristopher Schau bruker de svære nevene sine til å slå på ting og knuse stort inventar. Gjett om han koser seg! Fem låter har de tatt med her, Total Eclipse of the Heart er den klart beste i kraft at den har en spesiell kitch-kvalitet for oss nordmenn og ikke minst en gjenkjennelig - og egentlig ganske så fengende - melodi. Den er noe alle kan relatere seg til, og gir kjøkken-destrueringen dermed en viss mening. Skramlingen fungerer den, bare synd at resten av lydbildet, både den tamme vokalen og det spinkle gitarkompet, ikke bidrar til å øke destruksjonslysten mens man hører på. De fire øvrige låtene er strengt tatt ikke all verden, som ikke får frem bandets potensielle humor eller råskap, det låter slapt og tamt. Uæææh er en helt infantil sak med vræletekst, og allerede på spor tre (intetsigende Tønne Krutt) virker formelen utbrukt: Enkelt gitarklimper - intetsigende tekst - dunk-skramle-skrape-riste i bakgrunnen. Da hjelper det ikke med en to minutter lang liksomfinsk vals eller en forferdelig kjedelig låt etter samme mønster som dras ut i hele 3:29 (Straff). Det er straff hard nok for meg.

Som sagt, dette er først og fremst et liveband. Tillatt meg å spole cirka 10 år tilbake i tid, og en kostelig konsertopplevelse. Hurra Torpedo spilte da i Bø i Telemark, på Kroa. Konserten huskes ikke bare fordi dette bandet da var ganske nytt og vi var i en aldersgruppe og ikke minst i en kollektiv setting som gjorde at dette var syyykt morsomt, nei, konserten huskes aller best fordi en eller annen - ingen vet hvem, og det er en del av myten - en eller annen gale-Mathias før konserten gjemte seg oppe i den svære fryseren til Schau. Og det var ikke snakk om avsløre sitt gjemmested etter første låt, neida, det var vel sånn cirka etter tre låter - og da hadde Schau virkelig fått dreis på det tunge lokket, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det kunne være å sitte nede i fryseboksen uten å miste både hørsel og vett. Sånn cirka ut i tredje låt, etter en massiv frysersolo, spretter da denne nissen opp av fryseren, foran øynene på en tydelig forskrekket Kristopher Schau, og foran et måpende publikum som knapt rekker å registerere det som skjer, han - eller hun , det vet altså ingen - gjør et sprett opp fra fryseren, fyker opp på scenen, dukker ned i publikum og forsvinner raskt bort i mengden som et annet fantom. Jeg vil alltid huske Hurra Torpedo for akkurat denne episoden, mer enn rumpesprekker og dårlig treningstøy, og langt mer enn denne EPen. Som riktignok minnet meg på en artig historie, så helt bortkastet var den dog ikke.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Money Will Ruin Everything 2

(Rune Grammofon)

Rune Grammofon feirer ti år i bransjen – og hvilken feiring!

Flere:

American Suitcase - Summerman
Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People