Genre:
Rock
Stiler:
Americana / Countryrock / Singer/songwriter
Spor:
Shallow heart, shallow water
Please don't hurry your heart
Fireworks
What will you do?
Thick walls down
Sorry
Pony
The fair
Too many keys
Hold on to me
I ain't found nobody yet
Referanser:
Whiskeytown
Tres Chicas
Lucinda Williams
Neko Case
Beth Orton
Patty Griffin
Richard and Linda Thompson
Se også:
I'm Staying Out - Caitlin Cary (2003)
Begonias - Caitlin Cary & Thad Cockrell (2005)
Ikke Linda, men...
Enkelte fine låter, men også en del kjønnsløse spor.
Del på Facebook26.08.2002 (opprinnelig fra pstereo.no)
Linda Thompson!
Hadde jeg ikke visst bedre, ville ha jeg sverget på at det var henne. Den uutholdelig vakre stemmen til Richard Thompsons ekskone hjemsøker meg i drømme. Caitlin Carys stemme er utrolig lik, men selv på de beste sangene når hun ikke helt opp til Linda. Det er kanskje heller ikke rettferdig å forvente.
For to år siden ga Cary ut EPen "Waltzie". Der gjør hun en coverversjon av Linda og Richard Thompson sin "Withered and died". Det forteller meg at Linda-forbindelsen ikke er en ren tilfeldighet.
Caitlin Cary var lenge kjent som fiolinst og kordame i Whiskeytown. At hun også hadde sanger i seg, kom ikke som noen overraskelse. Ryan Adams skrev kvalitetslåter på servietter og under lydprøver, i turbofart. Cary og resten av bandet ga Ryan sine sanger det ekstra de trengte for å bli store, men selve låtene kunne ingen ta fra ham.
På "While you weren"t looking", hennes første soloalbum, har Caitlin med seg Mike Daly fra Whiskeytown. Gitaristen har vært med og skrevet ni av platas elleve spor. Cary har brukt lang tid på sangene på "While you weren"t looking". Grunnen kan være at hun skrev dem nettopp da Ryan ikke så etter. Resultatet er imponerende nok, men ikke alt er like stort.
Caitlin Cary er hestegal. "Pony" handler om hennes hest, en unødvendig tydelig metafor for en kjæreste. Sangen er fantasiløs og blodfattig. "Fireworks", derimot, er en herlig ballade som hinter om savn, stolthet og melankoli. "Sorry" er tilsvarende vakker og sår.
Sammen med Ryan Adams har Caitlin skrevet " Please don't hurry your heart". Det er en smekker ballade i beste Adams-stil. Jeg har hørt Ryan synge den selv, men den er minst like god her.
Platas siste spor, "I ain"t found nobody yet", er også kreditert Adams/Cary. Det ser ut som om Caitlin ikke helt klarer å slippe Ryan løs. Han tilfører da også noe spesielt. I mange tilfeller.
Også "The fair" er en meget fin ballade.
De sistnevnte sangene er platas sterke spor. De resterende blir noe anonyme og kjønnsløse. Og hvor i helsiken er fela, den vi alle forelsket oss i på Whiskeytown-mesterverket "Strangers almanac"?
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp