cover

How to Make a Monster

The Cramps

2 x CD (2004) - Vengeance / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Rock'n'Roll / Rockabilly / Psychobilly

Spor:
Quick Joey Small
Lux's Blues
Love me
Domino
Sunglasses After Dark
Subwire Desire
TV Set
Sunglasses After Dark
I Was A Teenage Werewolf
Can't Hardly Stand It
Swet Woman Blues
Rumble Blues
Rumble Blues (false start)
Rumble Blues
Rumble Blues
Lonesome Town
Five Years Ahed Of My Time
Call Of The Wighat
Hanky Panky
Journey To The Centre Of A Girl
Jackyard Backoff
Everything Goes
All Women Are Bad


Don't Eat Stuff Off The Sidewalk
I Was A Teenage Werewolf
Sunglasses After Dark
Jungle Hop
Domino
Love Me
Strychnine
TV Set
I'm Cramped
The Way I Walk
Love Me
Domino
Human Fly
I Was A Teenage Werewolf
Sunglasses After Dark
Can't Hardly Stand It
Uranium Rock
What's Behind The Mask
Baby Blue Rock
Subwire Desire
I'm Cramped
TV Set

Referanser:
The Gun Club
Hasil Adkins
A-Bones
Link Wray

Vis flere data

Se også:
Psychedelic Jungle - The Cramps (1981)
Fiends of Dope Island - The Cramps (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Til krampa tar deg

Psychobilly mestrene gir fansen glemte bilder fra sitt musikalske fotoalbum.

Cramps er bandet som skal ha æren for den perfekte krysning mellom punk og rockabilly. De har nå samla en god del ikke tidligere utgitt materiale på en dobbel CD. Innholdet er blant annet demoer og tidlige konsertopptak. Dette er en typisk mest-for-fansen-utgivelse. Mange låter får man flere ganger i mer eller mindre ulike varianter. La oss ta opptak for opptak:

Sommeren 1976: De første opptaka er fra den virkelig spede begynnelsen og har mildt sagt råtten lyd. Man kan høre et kaotisk virvarr av punk, rockabilly, garasjerock og surf. De åtte låtene virker som om de er spilt inn i et bomberom ved hjelp av en kassettspiller. Dette er neppe noe man setter seg ned og lytter til så ofte. Cramps er på dette tidspunktet svært nølende og skranglete.

Oktober 1976: Noen måneder seinere har de lykkes litt bedre i å ta opp musikken, og de presenterer her I Was A Teenage Werewolf og Can't Hardly Stand It. Det har forsatt et sterkt øvingslokalepreg, men man kan i større grad ane hva som kommer.

Øving 1981: Cramps går igjennom den nesten helt instrumentale Sweet Woman Blues, Lonesome Blues og fire forsøk på Rumble Blues. Sistnevnte er basert på Link Wrays Rumble. Det hadde vel ærlig talt holdt med et eksempel på hvordan de tråkla seg gjennom denne på øving.

Studio 1988: Vi hopper noen år fram. I fra 1988 finnes tre uutgitte studioopptak, to coverlåter og en egen. Dette er befriende lytting etter mye grøtete lyd. De spiller gjennom friske versjoner av Five Years Of My Time (kjent for garasjeentusiaster av The Third Bardo) og Hanky Panky. Dette er nok ikke Cramps på sitt skarpeste, noe som kan være grunnen til at det ikke er gjort plass til dette på en tidligere utgivelse.

Øving 1988: Også i øvingsopptak fra 1988 høres bandet litt tammere ut enn vanlig. De tre egenkomponerte er tøff psycobilly, men mangler litt gnist og villdyrinnstilling. I Jackyard Backoff glefser de riktignok litt, men de to andre har noe halvhjerta over seg.

Hjemmelaget demo 1988: All Women Are Bad er breibeint psychpunk fra hjemmets lunhet. Etter dette finner man et hemmelig spor. Det inneholder blant annet en særdeles tullete utgave av Happy Birthday, en radiojingle og Hanky Panky igjen.

Live 1977: Første del av CD2 er ni låter live fra Max's Kansas City i januar 1977. Der skulle man sikkert ha vært, men opptaket er nok kanskje likevel mest for fans og samlere. Vi får lurvete og riktignok underholdende psycho-punkabilly og et relativt fiendtlig innstilt publikum. De tråkker til med blant annet Domino og The Sonics sin Strychnine. The Cramps får vist at de kunne fyre løs rock'n'roll-maskineriet uten å nødvendigvis være så kjente med instrumentene sine ennå.

Live 1978: Andre del av CD2 tar oss et år fram i tid, til januar 1978. Her kjører bander igjennom 13 låter. De har fått på plass låter som The Way I Walk og Human Fly i settet. Publikum er i større grad kjente med bandet og langt fra så skeptiske. The Cramps har faktisk fått seg en del fans. Stemningen er god og jubelen sitter til tider løst. Det låter også et par hakk bedre og gitarene slår gnister nå og da. Dette opptaket er med andre ord noe av det mest lyttevennlige på utgivelsen.

I et svært fyldig og forseggjort hefte får man historien bak bandet og opptakene. Man får et innblikk i hva deres visjon og misjon var da de starta opp. Låtene blir også kommentert og satt inn i en sammenheng.

Denne utgivelsen er nok mest interessant for dem som allerede sitter på det meste av Cramps-utgivelser fra før. Ønsker man å å finne ut hva bandet står for, er dette feil ende å starte i. For de som er innvidde kan det imidlertid være et gledelig dypdykk ned i Lux og Ivys b-kulturelle verden, både på grunn av musikken og lesestoffet. Med andre ord den perfekte julegave til lojale Cramps-tilbedere. For de fleste andre er dette stort sett materiale man lever like godt uten å ha hørt.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo