Genre:
Rock
Spor:
Next Exit
Evil
Narc
Take You On a Cruise
Slow Hands
Not Even Jail
Public Pervert
C'mere
Length of Love
A Time to Be So Small
Referanser:
Joy Division
Echo & the Bunnymen
Bauhaus
Television
Se også:
Turn On The Bright Lights - Interpol (2002)
Magi eller suppe?
Det handler om å blande ingredienser og ord for å framkalle reaksjoner man ikke trodde var mulig.
Del på Facebook22.11.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)
Musikk er som magi. Det handler om å blande ingredienser og ord for å framkalle reaksjoner man ikke trodde var mulig. Det er magi når to pluss to er mer enn fire.
En stor samling formler og oppskrifter står nedskrevet i en tung, svart bok, arvet ned gjennom generasjoner. Froskehaler, flaggermusører, hornet fra en enhjørning. Noen formler er vel utprøvd, andre har ikke vært i bruk på mange mange år. Innimellom er det noen som tar tak i to, tre eller kanskje fire forskjellige kjente formler og kombinerer dem til noe nytt. Noen ganger blir det magi av det, andre ganger bare suppe. Og en gang i mellom – egentlig ganske sjelden – er det noen som lager en helt ny formel, med helt nye ingredienser.
Det er svart magi, og det er hvit magi. Det er god magi og dårlig magi. Nå tror kanskje noen at den mest tåpelige listepopen er det som tilsvarer svart magi, men nei, det er bare dårlig magi.
"Turn on the bright lights", Interpols debutplate, var definitivt god magi. Det var en kombinasjon av kjente og kjære formler, rørt sammen til noe som låt ulikt det meste annet. Ja, man kunne lett peke på Television-riff, Joy Division-vokal og mye annet, men Interpol hadde likevel tydelig egenart.
"Antics" er tydelig Interpol. Umiskjennelig. Men er det bra? Og hvor bra er det sammenlignet med "Turn on the bright lights"?
Det er noe som mangler her og der, synes jeg. Låter som "Slow hands" og "Not even jail" har det som trengs. Driv, øs, melodi, riff, tromming, alt det som gjør Interpol tøft. Men på andre låter virker det som de har byttet ut de stakkato riffene og den intrikate trommingen med god, gammeldags gitarøs. Og det er ikke like spennende, selv om litt e-bow-gitar redder det i land, og det fortsatt er et vell av tøff tromming på plata.
Det er jo fortsatt tøft. Det låter mørkt og skummelt, og låtene er stort sett gode. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg liker retningen Interpol muligens er i ferd med å gå i. De står i fare for å bli bare et vanlig rockeband, og de har vi nok av fra før.
Jeg koser meg alltid når jeg hører på "Antics", men jeg tror at jeg fortsatt vil høre på "Turn on the bright lights" oftere. Den har rett og slett mer brodd, mer nerve, mer originalitet. Men likevel har Interpol levert nok et album som holder mer enn mål.
Det er bare det at de har lagt lista så fryktelig høyt.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Etter flere suverene anmeldelser er det bare å kaste seg ned i støvet så hardt at pappskallen min treffer asfalten under med et pappbrak, og utbasunere at herr Odd Moon er Noregs beste plateanmelder!!
Jeg kjøper alle skivene mannen anmelder og han er som en rockfasit, man vet hva man får etter en omtale av Vossingen.
Interpol, Cave, Tüssler...kanon!