Magnet Mountain

Burd Early

CD (2001) - Western Vinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Drivved

Soveromssanger som særlig tilhengere av Smog og Silver Jews bør sjekke ut.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook19.05.2002

Soverom kan benyttes til så mangt, men skal en dømme etter antall enslige amerikanske soveromspoeter kan det være alvorlig grunn til bekymring for fødselshyppigheten i landet. Burd Early er en av disse einstøingene, og New Yorkeren skriver, spiller inn og fremfører alle låtene selv. Magnet Mountain er hans andre album.

Det som slår meg først med denne er likheten til to andre visesangere; Bill Callahan (Smog) og David Berman (Silver Jews). Det skyldes flere forhold, men særlig vokalen til Early er svært lik de to mer kjente artistene. Det betyr alvorlig, grov og nesten snøvlende stemme, dels syngende og dels fortellende. Også fremføringen minner tidvis om de to, særlig Smog på sitt mest minimale og enkle, det vil si klagende lo-fi med litt countrypreg (sjekk for eksempel Poke Me).

Nå har ikke Burd Early verken Silver Jews' sjarm og lyriske vidd, eller Smogs mest hjerteskjærende poesi, så han blir på mange måter en fattigmannstrøst. Det forhindrer ikke en del minneverdige øyeblikk, særlig der han lar låtene flyte uhindret av sted, som på det lette, nesten fengende åpningssporet Driftwood. I god amerikansk tradisjon handler historiene mye om rastløshet og det å stadig søke lykken mot nye steder. "Drifting" er et nøkkelord som går mye igjen hos Burd, "I'd like to be like Driftwood, floating with the flood, being taken for a ride..." som han innleder platen med. Dette kommer han også tilbake til på den nydelige bakgårdscountry-låta Tire, der han løfter vokalen opp til et skjærende skrik ikke ulikt godeste Will Oldham, på Don't Wake Me, der det høres ut som om han har funnet et øyeblikks sjelefred og på den resignerte Proper Place.

Enkelte av låtene har en mer sløy blues-feel over seg, og på disse synes jeg ikke Early kommer seg noe særlig avgårde, men blir mest stående på stedet hvil og stampe målløst rundt sin egen navle (Starving, Two Feet, To Be Done). Instrumentale Little Caper og tittelkuttet virker dessuten noe unødvendige, da det er stemmen og tekstene som er Earlys sterkeste kort.

Burd Early er en artist som anbefales, særlig hvis du liker andre tilbakelente singer/songwriters som Mark Lanegan, Elliott Smith eller Smog.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: