cover

Guns Tonight

Superfamily

CD (2009) - Propeller / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Synth

Spor:
The Songs Of The Weak Will Die
I'll Never Pull It Off
Let's Go Dancing
Been Such A Long Time
Guns Tonight
The Dive
Commit Self-Portrait
Your New World
This Is Not The Time

Referanser:
The Killers
a-ha
The Cure

Vis flere data

Se også:
Champagne EP - Superfamily (2004)
Warszawa - Superfamily (2007)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ett skritt fram, og tre tilbake

Det eneste skrittet Superfamily har tatt fremover, er at de har kommet med en ny plate.

Superfamily er tilbake og skal følge opp plata Warszawa som for et par år siden var en suksess for bandet fra Moss. De beviser glimtvis at de har noe for seg, men det blir forutsigbart og til tider kjedelig. Dette albumet kan sammenlignes litt med å ta sølv i Tippeligaen for så å rykke ned året etterpå. Det samme gamle funker kanskje ikke helt som bandet trodde da de satte seg ned for å gjøre denne skiva.

Lydbildet har forandret seg litt, og dette nye albumet er preget av liveinnspillinger. Grunnen til dette kan nok skyldes at bandet har byttet trommeslager og trommemaskinen har fått mer hvile enn den har fått tidligere. Denne forandringen har ikke hatt det resultatet bandet nok har ønsket.

Det er noen eksempler som gjør at de står fram som et godt band, men toppnivået på denne skiva er for lavt. For det er når Superfamily slipper seg løs og tryller fram susende pop-rock de formidler seg best. Dessverre faller de kanskje i noen fallgruver, og vil vise at de kan spille på flere strenger. Spørsmålet er bare om de kan det. De bør kanskje holde seg til det de gjør best; catchy poplåter med fengende refreng.

Guns Tonight starter rimelig bra med åpningssporet The Songs Of The Weak Will Die, men det er slik at helheten blir middelmådig, selv om låter som tittelsporet Guns Tonight og sangen før tittelsporet, Been Such A Long Time trekker opp og er gode eksempler Superfamily på sitt beste, holder det alikevel ikke i lengden. De har tatt seg god tid etter forrige utgivelse til å jobbe med denne, men de burde nok ha tenkt seg om en gang eller to før de valgte å følge opp Warszawa.

Vokalbruken er noe av det første som slår en når man hører på Superfamily, og Steven Wilson er en meget habil vokalist som passer godt til denne sjangeren. Det er lite å trekke på vokalen, men det hjelper ikke stort når låtene som skal synges ikke holder mål. Et godt eksempel på det er låta The Dive, som er årets kjedeligste låt. For det blir dessverre slik at låtene er av slett kvalitet og det passer heller ikke til den formidlingen vokalisten er best på.

Det eneste skrittet Superfamily har tatt fremover, er at de har kommet med en ny plate. Som band har de tatt flere skritt tilbake. De har ikke utviklet seg i så stor retning som de kanskje hadde potensiale til å gjøre. Alikevel viser de tidvis at de kan snekre sammen noe som er mer enn middels, men denne gangen når ikke Superfamily opp.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos

(Hooj Choons Ltd.)

Hvis du bare skal kjøpe én miksskive i år er Tom Middletons rundreise i house og chillout i løpet tre CDer det rette valget.

Flere:

New Order - Retro
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy