cover

Sorrow Infinite and Darkness

Nidingr

CD (2005) - Karisma / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Black metal

Spor:
Child of Silence
Sorrow Infinite and Darkness
The Watch-Towers of the Universe
Makhashanah
Righteousness in Beauty
Death and Victory
Come Away

Referanser:
Dødheimsgard (DHG)
Limbonic Art
Keep of Kalessin

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mørkt, kaldt og imponerende

Det tok Nidingr nesten 15 år å få ut sin første fullengder - måtte ventetiden frem til neste utgivelse bli atskillig kortere!

Med tanke på at Nidingr har eksistert i ulike former siden 1992 må vel "veterandebutanter" være en passende beskrivelse av disse mørke sjelene fra Horten, som endelig har fått utgitt sitt debutalbum. Dagens utgave av bandet teller tre medlemmer, deriblant Teloch som folk flest vil kjenne igjen fra Orcustus og Gorgoroth. Til tross for lang fartstid er det relativt sparsommelig med informasjon på gruppens hjemmeside, så da kan vi vel like godt la musikken snakke for seg selv. Den taler imidlertid til Nidingrs fordel, for Sorrow Infinite and Darkness har nemlig med sine fengende komposisjoner og Crowley-inspirerte tematikk blitt en debut det står respekt av!

Child of Silence heter riffmonsteret som dundrer ut av høyttalerne dine i det du trykker play, og her går det jaggu meg unna. Blastbeats og temposkifter i herlig forening er det lytteren presenteres for, og denne låta slo virkelig lufta ut av magen på meg første gang jeg hørte den.

Selv om skiva gjennomgående er spekket med intrikate gitarriff heter rosinen i pølsa imidlertid Mystery of Toil. Her har jeg virkelig falt for partiet omtrent et halvt minutt inn i låta der de psykedeliske melodilinjene smelter sammen med resten av lydbildet og du får en av disse uhellige stemningene som svartmetallen kan by på når den er på sitt beste. Jeg får assosiasjoner til Dødheimsgard så vel som Limbonic Art her, og resultatet er ikke overraskende at ståpelsen virkelig jobber overtid.

Etter å ha gitt albumet noen runder i spilleren er det liten tvil om at vi snakker kvalitetsutgivelse her, men det er også en del å sette fingeren på. Vokalen har mer til felles med det vi er vant til fra dødsmetall enn fra svartmetall, og i tillegg til at dette tidvis fungerer heller dårlig blir den i lengden svært monoton. Det er heller ikke til å stikke under en stol at enkelte passasjer blir noe repetitive og anonyme, men noe stort problem blir dette aldri rett og slett fordi komposisjonene i utstrakt grad har en intelligent struktur og gir inntrykk av å være gjennomtenkte.

Sorrow Infinite and Darkness har blitt et album som inneholder så mange skjulte elementer at det vokser seg større for hver gjennomhøring, og med grim og kløktig arrangert svartmetall av denne typen er øretelefoner som oftest et lite stalltips. Produksjonen er gnistrende, imponerende nok bare det med tanke på at skiva er spilt inn hjemme hos de ulike medlemmene.

Nidingr lukter på noe stort med Sorrow Infinite and Darkness. Dersom du kan like en lett blanding av nevnte Dødheimsgard og Limbonic Art med en liten dæsj Crimson Moonlight anbefaler jeg deg å gi den innkjøpsprioritet. Her er det bare småplukk som gjør at ikke Hortningene får ett poeng til på sjuerterningen, så la oss for all del håpe at vi ikke må vente like lenge på neste fullengder.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The National - Alligator

(Beggars Banquet)

Nok ein gong stirar National-skalden og hans menn inn i det lumske gapet på det ustabile kjønns- og sjelelivet.

Flere:

Geoff Berner - Whiskey Rabbi
Flunk - For Sleepyheads Only