Free All Angels

Ash

CD (2001) - Infectious / Edel

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ash er ferdig med puberteten.

Catchy, lett fordøyelig musikk som ikke stiller så mye krav, men gir tilbake desto mer.

Av Mona Steinsvik

Del på Facebook11.06.2001

Den umiddelbare reaksjonen Ash frambringer er noe sånt som "Dette er da alt for enkelt...". Tilsynelatende enkle melodier med ditto tekster gir en følelse av pubertetsrock laget etter -hei, la oss lage noen låter-prinsippet. Men det er også den umiddelbare reaksjonen. Ash har et eller annet som gjør at man lar seg sjarmere. Enten det er collegerocken, punken eller det mer søtladne som appellerer, så er det den gjennomgående konsentrasjonen på selve melodien som fester seg etter å ha lyttet på albumet. For dette er slett ikke verst. Ash har med "Free All Angels" laget et særs hørbart album med alt man kan ønske seg av fuzzlyd, energi, 60-tall og sommeren 2001.

Og fuzzsoundet har gjort dem godt. Fra å være et straight gitarrockbasert band, har de nå opparbeidet et mye mer massivt lydbilde, hjulpet frem av Owen Morris (Oasis, New order, Paul Weller). Det gjør seg på CD, og Ash vil nok garantert være et must på festivaler denne sommeren med sin happy-go-lucky innstilling.

For å trekke sammenlikninger er vel kanskje Free All Angels i nærheten av det ønskelige for de som ikke fikk innfridd sine forhåpninger til Weezers siste album. Uten at Ash skal lide skjebnen som det nest beste. For dette er ikke noen erstatning- det er et selvfortjent "påhøydebidrag" til god (og ja, de er fra Nord-Irland) amerikansk rock.

Det er catchy, lett fordøyelig musikk som ikke stiller så mye krav, men gir tilbake desto mer. Her er mange fine låter og favorittene går mot de vakre Sometimes og There's A Star og den råtøffe Burn Baby Burn som bare må være sommerens favoritt.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: