Genre:
Rock
Stiler:
Grunge / Alternativ / Tungrock
Spor:
Let Me Drown
My Wave
Fell on Black Days
Mailman
Superunknown
Head Down
Black Hole Sun
Spoonman
Limo Wreck
The Day I Tried to Live
Kickstand
Fresh Tendrils
4th of July
Half
Like Suicide
![]()
Seattles stolte øyeblikk
Et av høydepunktene i nittitallets rockhistorie er signert Soundgarden.
Del på Facebook15.03.2001
Gode venner er utrolig kjekt å ha. Jeg har en kompis som stadig introduserer meg for nye plater og band, og svært mange av anbefalingene hans har blitt stående i favoritthylla. Det gjelder også Soundgarden og skiva "Superunknown" fra 1994.
Sammen med Pearl Jam og Nirvana står Soundgarden for undertegnede som symbolet på den tyngre rockens revival på nittitallet. Med Chris Cornells innbitte og sterke vokal over massive men samtidig lekne gitarrock-arrangementer av den tunge typen, leverte bandet flere av høydepunktene i nittitallets rockhistorie, og mange av dem finner du på "Superunknown".
Personlige favoritter må sies å være de rolige "Fell on Black Days" og "Black Hole Sun", den meget spretne og groovy "Spoonman", og i og for seg tittellåta "Superunknown", som banker seg gjennom anlegget til du svetter på ryggen. Herlig. Men resten av de 15 sporene ligger ikke langt tilbake for høydepunktene, og dermed har vi en CD man ofte tar seg selv i å spille hele veien gjennom. Bra greier.
I forhold til den tidligere utgivelsen "Badmotorfinger" er låtene langt mer solide og bedre gjennomarbeidet. Cornells vokal kommer tydeligere fram, og er et bærende element sammen med gode melodier. Vi må også trekke fra gitarist og ko-låtskriver Kim Thayil og dennes sugende gitarriff.
Dessverre splittet Soundgarden etter 96-utgivelsen "Down on the upside", og som en annen anmelder har skrevet her på groove.no, er Cornells solostoff etter dette ikke noen fullgod erstatning for det Soundgarden holdt med på i første halvdel av nittitallet. Dermed er vi i hvert fall to som venter på en gjenforening... Mens vi venter er "Superunknown" garantert en hyppig gjest i undertegnedes CD-spiller. En klassiker.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



This is after my opinion, the best record ever made. I Like the record because it's a solid bunch of rock. I think it is inspired of perhaps Led Zeppelin and Deep Purple. But it's without all that screaming that's what i like about it.