cover

Chasing the Form

Ostinato

CD (2006) - Exile On Mainstream / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Hardrock / Prog / Post-rock / Post-hardcore

Spor:
Goal of All Believers
Monkey Gestures
Antiaircraft
The Art of Vanishing
Latitude
Between the Year
Volant

Referanser:
90 Day Men
Isis
Pink Floyd
Red Sparowes
Logh
Cult of Luna
Sigur Rós

Vis flere data

Se også:
Left Too Far Behind - Ostinato (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Finner formen

Trio fra østkysten med meget vellykket tredjealbum. Chasing the Form er en bortgjemt liten perle i plateåret 2006.

I området rundt Washington DC har Ostinato base, og Chasing the Form er deres tredje plate siden oppstarten i 1997. Om Left Too Far Behind (2004) skrev groove at bandet: "...holder til i den delen av musikkskogen hvor Pink Floyd, Tool og Slint alle har sådd sine frø og der Mogwai, Explosions in the Sky og Isis på hver sin måte har bært fruktene videre."

Dette sitatet stemmer til en viss grad fremdeles, men Ostinato jager også nye stiler og retninger. Javisst er dynamikken, vekslingen mellom det harde og det mer emosjonelle, de utbroderende instrumentalpartiene og den plutselige dramatikken fremdeles til stede. Men bjeffingen og de mest direkte uttrykkene er lagt til side, til fordel for et mykere, mer orkestrert sound og nesten utelukkende bløt, hviskende vokalbruk. En gjennomgående svømmende gitarlyd, duvende partier med Hammondorgel og nærmest ambiente instrumentalpartier viser en trio som på langt nær er så enkle å plassere. At det i det hele tatt er en trio er også verd en liten tanke, de fremstår som et langt større band enn de vi gjerne forbinder med dette formatet. Her har de riktignok rikelig med hjelp i form av stryk og blås (kornettist Paul Watson kjennes kanskje fra både A Camp, Tulsa Drone og Tanakh).

Jeg hører en del både fra svenske Logh og 90 Day Men - det sårt savnede Chicago-bandet - i Chasing the Form. Disse hadde mye av de samme elementene i sin musikk, både de mer progga bitene og i de mer utadvendte øyeblikkene. For selv om Chasing the Form heller mer mot episk orkestrering og psykedelisk flyt enn tidligere referanser som Tool og Mogwai er det fremdeles både en melodisk linje, et hypnotisk groove og en underliggende uro som hele tiden ligger i deres musikk. Nå må det også legges til at utover på platen stagnerer noe av inntrykket den lovende innledningen bar bud om, og det er låter her, for eksempel Between the Years, som henfaller litt for meget i sine egne tanker og Volant som ikke utfordrer den klassiske post-rockens mest utbrukte virkemidler. Men før du kommer så langt vil du mest sannsynlig være oppslukt i storslagne og strålende låter som nesten 9 minutter lange, voldsomme Goal of All Believers og den like lange spacdubben Antiaircraft.

Selv om sluttresultatet er mykere, har ikke Ostinato mistet gløden. Tvert i mot, Chasing the Form er i sin helhet både en mer kompleks og fokusert utgivelse enn forgjengeren.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo