Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter / Kammerpop / Folk / Visepop / Folkpop
Spor:
Introduction
Hazey Jane II
At the Chime of a City Clock
One of These Things First
Hazey Jane I
Bryter Layter
Fly
Poor Boy
Northern Sky
Sunday
Referanser:
Fairport Convention
The Incredible String Band
John Martyn
Richard Thompson
Randy Newman
Leonard Cohen
Se også:
Five Leaves Left - Nick Drake (1969)
Pink Moon - Nick Drake (1972)
Made to Love Magic - Nick Drake (2004)
Never felt magic crazy as this
En glitrende oppfølger til Five Leaves Left, og en klassisk utgivelse.
Del på Facebook07.10.2001
Nick Drakes andre utgivelse var nok kanskje ment som en gjennombruddsplate for plateselskapet. Bare få måneder etter sitt glitrende debutalbum var han igjen i studio sammen med amerikanske Joe Boyd. Som medmusikere fikk han denne gangen hjelp av både Fairport Convention (Pegg, Mattacks, Thompson) og The Velvet Underground (John Cale), samt fra vennen Robert Kirby som arrangør for strykerne.
På Bryter Layter ble det benyttet langt mer tid og energi i studio enn ved Five Leaves Left. Den låter da også mer gjennomarbeidet og produsert, men fortsatt får Nick Drakes genuine låter heldigvis spille hovedrollen. Den lettere ironiske (og omskrevne) tittelen bærer bud om en mørkere plate enn elegante Five Leaves Left. Drake er fortsatt introvert, sky og lavmælt, men den høstlige britiske landsbygdas uskyld har på en måte blitt erstattet av storbyens ensomme og kalde virkelighet.
Nick Drake hadde på denne tiden en forverret psyke, og på mange måter taklet han ikke livet som artist i London. Hans delvise isolat i Hampstead Heath, hans vegring mot å spille ute, samt den svake responsen på Five Leaves Left som gikk så tungt inn på ham, forhindret likevel ikke Bryter Layter i å bli en av vår tids klassiske album. Snarere tvertimot.
Mellom den elegante instrumentale introen og avslutningen, finnes en ren skattekiste av låter. Hazey Jane II innehar noe av den samme flyten som Time Has Told Me hadde på Five Leaves Left, nesten munter i tonen men besk i teksten; "What will happen in the morning/ When the world it gets so crowded that you can't look out the window in the morning..." spør en stadig mer angstfylt Drake. Den urbane ensomheten fanges enda bedre inn i en av hans ypperste viser, At the Chime of a City Clock; "Stay indoors/ Beneath the floors/ talk with neighbors only..." synger mannen som knapt snakket med sin egen familie, og som ikke taklet sin egen sinnstilstand.
Den drømmende One of These Things First er enda et høydepunkt i Drakes karriere. Her synger han mykt og resignert om alt han kunne ha vært, som om han selv ikke er i stand til å se hva han egentlig får til. Flere har forøvrig notert likheten mellom denne og Smokey Robinsons The Way You Do the Things You Do fra 1965, som har et slående likt budskap.
"Sambaen" Poor Boy er en annen Drake-låt med et nærliggende selvbiografisk budskap, denne gangen med en åpenlys selvdistansert tone når han sier: "Oh, Poor Boy/ So sorry for himself/ Oh Poor Boy/ So worried for his health..."
En av Nick Drakes nærmeste forskere, Iain Cameron, har i en analyse av Poor Boy tatt for seg likheten i tekstene mellom denne og A.A. Milnes Ole Brumm. I Hundremeterskogen heter det:
The more it snows
The more it goes
The more it goes on snowing
And nobody knows
How cold my toes
How cold my toes are growing
I Drakes "versjon" blir det:
Nobody knows
How cold it grows
And nobody sees
How shaky my knees
Nobody cares
How steep my stairs
And nobody smiles
If I cross their stiles
I kombinasjon med de r&b-syngende korjentene får teksten uansett en bisarr undertone, og låten balanserer i krysningen mellom fantasi, ironi og alvor.
Bryter Layters mesterverk gjemmes likevel nesten helt til slutt. NME har kalt Northern Sky for "the greatest English love song of modern times". Det går vel neppe an å uttrykke seg mer presist.
For overbevisningens del kan det i tillegg nevnes at Bryter Layter rager som nummer en på The Guardians "Alternative top 100 albums ever", og rett og slett er en definitiv plateutgivelse.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Savages - Silence Yourself
PLATEOMTALE: Vår anmelder lar seg begeistre av debutalbumet til britiske Savages - som byr på postpunk med ekko fra Patti Smith, Bauhaus og Black Sabbath.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
I biografien "Darker than the deepest sea", fikk jeg en bekreftelse på det jeg selv følte da jeg hørte plata første gang: Jeg hadde en ubevisst, men sterk følelse av at jeg hadde begitt meg inn på en visekunstner som kom til å bety mye for meg, men Bryter Layter ble fra først av en skuffelse. Likte ikke arr'ene, og følte at noen hadde gjort fyren en bjørnetjeneste.Ga ikke opp, men gikk rett av sted og kjøpte Pink Moon, og deretter selvsagt også Five Leaves Left. Siden er jeg blitt en svoren fan, og har også besøkt The Annual Nick Drake Gathering i Tanworth-in-Arden (2009); skal dit neste år igjen! Siden har jeg også fått et godt forhold til Bryter Layter, som Nick selv- ifølge biografien- uttalte seg kort og negativt om (pga. arr'ene) i NME.