Home With the Girls In the Morning

Real Ones

CD (2005) - Breaking Records / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ikke les tekstene!

Jeg drømte om at gruppa denne gang hadde klart å nagle sin enorme tilstedeværelse til magnetisk teip

Av Thomas Vehus

Del på Facebook23.01.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)

Du har sikker allerede hørt den potensielle allsangfavoritten "Ballad of an old man", enten fordi du er tilbøyelig til å høre på radio, eller fordi du har vært såpass smart at du har gått på konsert med Real Ones den siste tida.

Gruppas forrige fullengder, "This is camping", var ei god plate, spilt og innspilt på forbilledlig vis, og fylt med både livlige og rolige sanger som holdt et gjennomgående høyt nivå. Når det er sagt, manglet albumet noe av det jeg seinere fant ut at Real Ones var fantastiske på.

Konsert-euforia.

Det var derfor med stort håp jeg satte på "Home with the girls in the morning" for første gang. Jeg drømte om at gruppa denne gang hadde klart å nagle sin enorme tilstedeværelse til magnetisk teip. Jeg vet ikke om de bruker teip lenger i studio, men det er slik jeg alltid vil se det for meg.

Det første som slår meg, er hvor likt dette låter The Beatles. Mer enn før, faktisk. Det andre som slår meg, er at Real Ones har blitt flinkere til å snekre låter. Det betyr ikke nødvendigvis at sangene er mye bedre, bare mer strukturerte og strømlinjeformede.

Nok en gang er både produksjon og arrangementer upåklagelige, og gruppa består av meget dyktige musikere. Jeg vil trekke fram spesielt David Chelsom Vogt sitt felespill. Det er til tider enormt. Hør bare på hektiske og psykedeliske "Everybody feels like laughing". Akkurat denne sangen representerer et stilskifte siden forrige album. Folk- og køntrimusikken fra "This is camping" er til en viss grad erstattet med sekstitallspop og små psykedeliske ekskursjoner med sitar, arabiske harmonier, klingrende gitarfigurer og drømmende melodier.

Heldigvis har Real Ones skrevet gode sanger også denne gangen. Uten dem hadde god produksjon og glimrende musikere vært fånyttes. Jeg kan lukke øynene å gjette hvordan de kommer til å høres ut på scenen, hvilke partier som vil bli strukket ut i frenetiske jams og hvilke partier som definitivt vil inspirere til allsang. "Ballad of an old man" er selve definisjonen på det siste. "Everybody feels like laughing" kommer til å dras ut til publikum går totalt amok. Jeg gleder meg allerede. Jeg føler at litt mer av sceneenergien har kommet med i miksen denne gangen, men man må definitivt se og høre Real Ones live for å oppleve hele bildet.

Andre godbiter er banjoballaden "Stranger", powerpop-perlen "She's got me good", "Cause me to fall" og grandiose "Morning".

Men hva du enn gjør, ikke les tekstene i innleggsheftet. De imponerer ikke. Stygge grammatiske feil og staving som likner mer på en innleveringsoppgave i engelsk fra femte klasse, skjemmer ut et ellers glimrende album.

Så kjøp plata, ikke les tekstene og kom deg på konsert!

Det kan ikke gå galt.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: