cover

Dancer Equired!

Times New Viking

CD (2011) - Wichita / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Lo-fi / Pop / Indierock / Støyrock

Spor:
It's A Culture
Ever Falling In Love
No Room To Live
Try Harder
California Roll
Ways To Go
New Vertical Dwellings
Downtown Eastern Bloc
More Rumours
Don't Go To Liverpool
Fuck Her Tears
Want To Exist
Somebody's Slave
No Good

Referanser:
Cause Co-Motion!
Wavves
Guided By Voices

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Mindre kaotisk

Selv om det er bra med utvikling, så klarer jeg ikke helt å glede meg over trioens progresjon.

Times New Viking (TNV) har tidligere vært et band lager bråkete og morsom musikk, og de har aldri virket særlig reserverte mot å eksperimentere. Med Dancer Equired!, som er bandet femte plate på syv år, så har det skjedd noe. Nå skal ikke jeg overdrive, det er mange gamle fans som vil like dette albumet, men det er en del som vil bli skuffet. Trioen fra Ohio har blitt eldre og det er tydeligvis lenge siden oppstarten i 2004.

Dancer Equired! starter seriøst, mer seriøst enn vanlig. Og det er først låt nummer fire, Try Harder, som vitner om den vante stilen og energien til bandet. For de har nedgradert deres varemerke, den herlige og noe skranglete lo-fi/no-fi sounden. Det er ganske enkelt ikke like bråkete som tidligere. I tillegg til at de ikke er like harde og grumsete som tidligere. Det er for eksempel langt lettere å høre hva det er Beth Murphy synger - ikke at det er dårlig, men ikke noe jeg forventer fra TNV. I tillegg til at de har en tydeligere gitar i lydbildet enn tidligere, så blir det lettere å plukke opp melodiene. Noe som ikke alltid er like lett med denne gruppen. En annet ting er at tekstene er bedre, og de har tydeligvis gjort en innsats der. For tekstene er faktisk ikke så ille, de er noe gjennomtenkt. Det er enda en ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle skrive om dette bandet.

Uansett, albumet er en fortsettelse på den retningen som startet på deres forrige album Born Again Revisited. Og det er begrenset hvor lenge et band kan fortsette i samme stilen, det ville blitt kjedelig med fem nokså like album på rappen. Ser man på gruppens musikalske utvikling, så er dette albumet i tråd med denne. Selv om det er bra med utvikling, så klarer jeg ikke helt å glede meg over trioens progresjon.

Selv om TNV er et krevende band å høre på og man tidvis kan bli ganske sliten av musikken deres, så er det like givende som det er krevende og de har tidligere produsert herlig musikk. Dette på tross av at lo-fi, støy og kaos er uttrykk som er nødt til å koples til musikken deres. En klar musikalsk referanse er opplagte Wavves, en artist som jeg mener gav ut et årets beste album i 2009. Det startet veldig støyete på debutalbmet til TNV, Dig Yourself fra 2005. Og det har gradvis blitt et mer tydelig lydbilde, men denne gangen har de gått litt for langt. Jeg vil at det skal være mer elendighet. Jeg er ikke veldig glad i at det er mindre støy på vokalen og i lydbildet generelt. Med disse grepene vil de trolig få en del nye fans, samtidig som de vil miste noen av de som har vært med fra starten. Selv om jeg må innrømme at det er greit at man faktisk kan få med seg tekstene til sangene uten å anstrenge seg. Nye lyttere som lurer på hva som bodde i bandet tidligere, så er New Vertical Dwellings på 1:08 minutter et godt eksempel.

Heldigvis byr bandet fremdeles på korte sanger, det er 14 sanger på knapt 32 minutter. Så det er absolutt ikke et langt eller tregt albumet. Samtidig så kunne faktisk så kunne enkelte av sangene kunne med letthet vært utelatt, da de blir litt for slappe. No Room To Live og Somebody's Slave som jeg ikke syns at funker for denne gruppen. Selv om den første er en fin låt, jeg bare skjønner ikke hva den gjør på et album fra TVN.

Jeg liker TNV godt, og jeg har syns de har kommet med flere gode album tidligere. Det er noe med det skranglete lydbildet som tidvis er magisk. Det som er problematisk med dette albumet er at de kanskje er i ferd med å bli for voksne. Enkelte vil sikkert klage på at sangene er mindre kaotiske denne gangen enn tidligere, men jeg velger å se det positivt at TNV har tonet ned støyen og har et klarere lydbilde enn tidligere. For skiven er god. Samtidig skal de passe på at de ikke blir for voksne. Dette er musikk som er gøy, skranglete - og muligens hovedsakelig for kidsa.

Det er enkelte spor som viser hva gruppen er gode for. Gode eksempler er Try Harder, lystige Don't Go To Liverpool og Fuck Her Tears.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo