Saudades

Trio Beyond

2 x CD (2006) - ECM / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Kunsten å variere

En beskrivende bandtittel, to skiver, tre vanvittige musikere. Fire in the sky, for å si det sånn.

Av Ole Albrekt Nedrelid

17.07.2006

Trio Beyonds tre medlemmer, Jack DeJohnette, Larry Goldings og John Scofield, vil med dette prosjektet hylle og hedre en musiker de alle har sett opp til gjennom hele sine karrierer; nemlig trommeslager Tony Williams og hans prosjekt Lifetime. Williams er ganske kjent for at han allerede som syttenåring i 1963 ble med i Miles Davis' berømte kvintett, som på sin side skulle komme til å bli en kjent og kjær referanse når vi ser tilbake på den fantastiske sekstitallsjazzen. Men forflytter vi oss til 1969, kommer vi til sakens kjerne.

I februar dette året ble innspillingene av Miles' usedvanlig flotte plate In A Silent Way gjort, og med på laget var blant andre trommeslager Tony Williams og gitarist John McLaughlin. Williams hadde på sin side begynt å se alternative veier etter seks år i dette bandet, og i mai samme år gikk han i studio sammen med nettopp McLaughlin, samt organist Larry Young. På to dager spilte de inn skiva Emergency!

På tross av tilbud fra en imponert Miles om å gjøre trioen til hans nye band, ble Lifetime nå Williams' eget prosjekt. I en tid hvor jazz møtte rock og progressiv psykedelia satte sitt preg på svært mange musikere, fremsto også Lifetime som det vi i ettertid nesten kan kalle historisk korrekt. Det er i dag lett for oss å plassere denne trioen et sted mellom Miles Davis' suksess Bitches Brew og tidlig Pink Floyd, og antakeligvis en rekke andre band og prosjekter også. Men det var da og nå er nå.

Drøye to dusin år senere, i 2004, holdt Trio Beyond en konsert i London det ble gjort opptak av, og det er altså denne som i form av et dobbeltalbum nå gis ut på ECM. Navnet på bandet kommer av noe så enkelt at de med utgangspunkt i Tony Williams Lifetime beveger seg et skritt videre og gjør en del andre låter og former musikken mer etter sine respektive uttrykk. Saudades skal imidlertid være portugisisk for savnet etter svunne tider.

Dobbeltplater er noe i hvert fall jeg sliter med å bli godkompis med, de krever bestandig mye oppmerksomhet. Så også denne. Men er musikken god, er allting godt, og gir man Saudades et par kvelder, kan jeg love et meget interessant utbytte. Bevares, det skulle vitterlig bare mangle - disse tre musikerne bærer på erfaringer og egenskaper nok til å velte fjell.

Som sagt er dette et konsertopptak, og på konsert har man en tendens til å gå litt forsiktig frem for ikke å skade eller skuffe publikum på et tidlig tidspunkt. Åpningslåten If er derfor en trygg innføring i hva denne trioen har å presentere. Tema, solo, solo, chase, tema, ferdig. Noen av låtene her er bygd opp slik, og det er på en måte marsjfarten i konserten. Her er det mye å hente som lytter, men i de lengre strekkene - delene med jamer, vamper og utvandrende soli - finnes desto mer mat for Mons.

Er det orgel man er ute etter, får man her B3 for et par uker fremover. Goldings er sikker i sin sak enten det gjelder rungende voicing, forrykende solospill eller eminent bassing. I tillegg til elektrisk piano, står han også oppført med sampler på instrumentlisten sin. Denne bruker han i nokså beskjeden grad, men i samspill med Scofield mener jeg spesielt tittelsporet og et par andre steder hinter tydelig til Scofields egen plate Überjam. Men mye av skylden til dette har selvfølgelig Scofield selv, som på denne låten plukker frem wahwah-pedalen og sammen med DeJohnettes seige og funky groove gjør dette til et riktig spennende stykke musikk.

Jack DeJohnette selv viser for så vidt andre sider enn hva han av betydning har drevet med de siste tiårene. Han har for lengst satt sitt eget trommesound, som særlig kommer til uttrykk i trio med Keith Jarrett og Gary Peacock, men her i denne sammenhengen er det nærliggende å legge om til en mer groovy stil. Dette gjør han uten å blunke, og er som en skreddersydd trommis for disse to akkordinstrumentalistene. Eller mer korrekt sagt; DeJohnette var jo initiativtaker til trioen, og har satt sammen tre musikere som utfordrer hverandre og fremprovoserer stor kunst.

Spennvidden de formidler er ikke rent liten. Fra den intense stillheten rundt det laveste punktet i DeJohnettes solo på Spectrum, til den kraftfulle energien i temapresentasjonen på Emergency (begge låtene for øvrig hentet fra platen Emergency!), finnes en skog av store og sunne trær med frukter man kan forsyne seg med til man er god og mett.

Men så var det dette konseptet da – konsertopptak. Det finnes dem som ikke vil ha noe med slike utgivelser å gjøre, og det finnes dem som hører på dem med liv og lyst. Etter mitt syn føyer Saudades seg inn i en lengre rekke konsertopptak utgitt på ECM som i det lange løp mest fungerer som dokumentasjon. Ettertiden får her vite hva tre begavede musikere drev med fire år etter årtusenskiftet, det er ikke en utgivelse som nødvendigvis revolusjonerer morgendagen. Hvis det da er det som er ønskelig.

Men kjøp for all del platen, den er vel verdt å studere. Og ikke mange dagene etter publiseringen av denne teksten spiller altså Trio Beyond på en jazzfestival på nordvestlandet. For utbyttets del kan en konsertbillett fort være like mye verdt.

Groovissimo

Diverse artister - Song of America

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere: