cover

Femstein

Karl Seglem

CD (2004) - NOR-CD / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World / Jazz

Stiler:
Folkemusikk / Elektronisk

Spor:
Blå Botn
Femstein
Ritualet
Nye Sva
Bål
Urein
Ut
Utlaen
Rørsle
Edvarden
Salmen

Referanser:
Nils Petter Molvær
Jan Garbarek
Langsomt Mot Nord
Mari Boine

Vis flere data

Se også:
REIK - Karl Seglem (2005)
URBS - Karl Seglem (2006)
Draumkvedet - Berit Opheim Versto & Karl Seglem (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Der electro-bukkene bruser!

To horn i pannen, ei fele som spiller som Fanden, sjamanrytmer og et snev elektronikk - Femstein er Karl Seglems muligens beste plate!

Gjennom de siste 20 årene har Karl Seglem vært hyperaktiv innenfor folkemusikk-jazz-seriøs pyramiden ("seriøs" skal i denne sammenheng sammenfatte en "lydbok" sammen med Jon Fosse, musikk for teater, film og lydinstallasjoner). Resultatet har ofte hatt mer enn et snev av pyramidemagi der gamle folketoner og jazz-improvisasjon lever og virker i full symbiose og der helheten er større enn de enkelte bestanddelene. Han har også vist et unikt talent for å finne de rette folka å jobbe med i musikalske sammenhenger i samarbeidsprosjektene Utla og Isglem. Seglems har også høstet stor ære for sine "soloutgivelser" Nye Nord (2001) og Spir (1998). En forskjell mellom disse og Femstein er at rytmeseksjonen er byttet ut. Bassist Gjermund Silset har tidligere spilt sammen med blant andre Mari Boine, Halvdan Sivertsen, Iren Reppen og Kari Bremnes. Perkusjonist Helge A. Norbakken er også en etterspurt musiker som har jobbet sammen med Bremnes, Boine, Ketil Bjørnstad, Herborg Kråkevik og en del verdensmusikere på turné i Norge. Håkon Høgemo har derimot arbeidet med Seglem i flere sammenhenger, blant annet i Utla og i Sogn-A-Song allerede i 1991.

Seglem er altså mest kjent for å fusjonere folkemusikk og jazz på sin høyst personlige måte, til stor irritajon for museumsvokterne i begge leire. Han har blitt kalt folkemusikkens Nils-Petter Molvær og det lever han opp til også på Femstein. Andre har trukket sammenligninger med det Jan Garbarek drev med spesielt på slutten av 1980-tallet. I grunnen er det rart at ikke flere har nevnt Langsomt Mot Nord-platene, der ærverdige gamle Olav Snortheim spilte bukkehorn sammen med sønnen Ola og Jørn Christensen.

Blå Botn starter plate midt innen Seglems jazz-folk kjerneområde med tenorsaksofoner, bukkehorn og hardangerfele satt inn i et moderne lydbilde med lett elektronisk bearbeiding og nesten sjamanistiske rytmer. Joda, stille hav kan ha en ukjent, blå botn. Femstein er oppkalt etter et gammelt spill basert på steinkasting. Denne hallingen kaster seg av gårde i komplekse rytmiske byks, kan dette dreie seg om en forkledd femtakter med referanse til musikk fra Balkan? Karl og Håkon kaster også inn imponerende solopartier - her er det fem steiner i lufta på en gang! Nye Sva går i mer lettfattelig valsetakt, men vinner mye på et gjentagende, pulserende rytmetema på elektrisk bass. Dette er transeinduserende verdensmusikk med base i Sogn. Molvær-referansen blir klarere på Bål, platas kanskje mest spennende spor. Her spiller Seglem trompet og to typer bukkehorn og legger på lydsløyfer, mens Høgemo noen ganger kan høres på hardingfele i det fjerne. Lydtekniker Reidar Skår bidrar også med electronica til noe som nærmest må defineres som en moderne lydinstallasjon som kan gi japanske turister en essens av Norge i løpet av de fire minuttene de har tid til å høre etter. Rørsle er et lignende innslag der underlige klanger flyter rundt i grønt brevann før det kaster seg i friluft utover et storslagent fossefall. De øvrige sporene er ikke like oppsiktsvekkende, men er solide fusjoner av folk og jazz som vinner mye på den løsslupne rytmikken og oppfinnsomme spill.

Seglem har gjort glimrende ting før, men akkurat her og nå synes jeg Femstein er det mest musiske han har prestert. DET sier ikke rent lite. 2004 er et særdeles godt år for nytenkende norsk folkemusikk og Femstein er rene odelsmusikk for de kommende generasjoner!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fever Ray - Fever Ray

(Rabid)

Elektronisk brilijant og lyrisk overlegent fra Karin Dreijer, som har laget ei plate som simpelthen er uimotståelig.

Flere:

Turboneger - Scandinavian Leather
Magnet - On Your Side