Genre:
Rock
Stiler:
Poprock
Spor:
Shame
Not Me You
Remember, Remember
My Final Summnation
To Hide Stuff
Bloodline
Here Today, Gone
I Hate You
Weak Like Me Man
Shelter
Referanser:
Supertramp
Coldplay
Muse
Radiohead
My final summation
Mye innpakning og lite innhold preger debut fra Stavanger-artist.
Del på Facebook22.03.2004
Leif Harald Flikkeids er navnet til mannen bak Trim Solo, denne karen fra Stavanger sier selv at musikken hans befinner seg i skjæringspunktet mellom Coldplay og Muse. Sammenlikningen passer bra, og Trim Solo kunne like godt ha vært et engelsk prosjekt. Den døsige produksjonen og de drømmeaktige melodiene lar vokalen til Flikkeid flyte i melankolske strømmer over denne til tider irriterende pompøse debutplata. Your Nemesis Is Out Living It Up ble spilt inn i Johnny Killed Rock'n'Roll Studios i Houston, Texas og i Suksesslaboratoriet i Tanager. Platen har Leif Harald Flikkeid selv produsert, og det er han som står for all låtskrivingen.
Han åpner med et av de beste sporene på plata, Shame. Låten bygges stødig opp med piano, helt til den forsvinner inn i et gitardrevent klimaks som tones ned mot slutten med piano - en fin og ganske åpenbar låt, og klimakset blir ikke så veldig pompøst heller. Neste spor ut er luftige Not Me You som også holder bra standard. Flikkeid synger kult, og dette sporet er helt klart med på å løfte platen et par hakk. Men etter dette begynner det å bli litt kjedelig, og sangene høres veldig like ut, både produksjons- og vokalmessig. Det blir lite dynamikk, produksjonen blir pompøs og låtene er glatte. Det er mye innpakning og lite innhold, og jeg blir sittende og vente på høydepunktet som aldri kommer. Det er synd, for om platen ikke drukner i produksjon så er det mye potensiale i Trim Solo. Han er en bra vokalist og skriver mange gode melodier. Here Today, Gone er en fin og slentrende poplåt som er med på å gi platen en liten gnist mot slutten, og munnharpen på Weak Little Me Man er et artig innslag.
Your Nemesis Is Out Living It Up er ikke en typisk norsk utgivelse, og Leif Harald Flikkeid har nok skrevet et par låter her som kommer til å bite seg fast i ørene på folk som liker band som Supertramp, Radiohead og Coldplay. Men når man ser på det ferdige produktet så har dette blitt en veldig ensformig plate. Den er rikt instrumentert, men fattig på både budskap og treffsikkerhet. Hadde Flikkeid prøvd å konsentrere seg mer om å henvende seg til lytteren i stedet for å eksperimentere hadde nok resultatet blitt langt mer fornøyelig.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Av alle norske debutanter de siste tre åra, synes jeg Trim Solo har kvaliteter andre artister ikke kommer i nærheten av å ha. Jeg kan være enig med anmelderen i at noen låter faller litt gjennom, men jevnt over leverer Trim Solo virkelig sterke låter - noe som gjør at plata "treffer" meg!
Plata kritiseres for å være pompøs. Jeg liker at musikken er pompøs! For mye av dagens popmusikk ender opp som forflatet, format-styrt og substansløs musakk, blottet for budskap og retning.
Trim Solo bryter med rutinepop'en: Lenge leve Trim Solo!!!
Synes låtene Bloodline, Not Me You holder utrolig høy klasse. Altså 4-5 låter veldig bra her. Hadde Coldplay lagd noe slikt hadde de blitt elsket.